Når bølgebeistene skyller inn

Forestill deg at du er ute på åpent, stormfullt hav. Bølger på over 10 meter gir skipet ditt juling. Så plutselig reiser det seg et beist av en bølge - på opptil 35 meter. Kommer du levende fra dette, er det ikke sikkert noen vil tro deg.

I hvert fall ikke hvis bølgen traff deg før 1995. De ekstreme bølgene har nemlig tilhørt mytenes, og ikke målingenes, verden. Men nyttårsdagen 1995 braste en monsterbølge inn i boreplattformen Draupner. Den ble registrert av bølgemåleren på plattformen, med en topp på 18,5 meter og en totalhøyde på 26 meter. Etter dette kom vitenskapen på banen.

MaxWave-prosjektet, der satellitter overvåket bølgehøyder på havet, registrerte minst ti bølger på over 25 meter i løpet av bare tre uker.

Freakbølger

- «Monsterbølger» er et begrep mediene har innført. Vi kaller slike bølger for freakbølger, sier Karsten Trulsen.

Han er professor ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo, og har forsket på hvordan ekstreme bølger oppstår.

Ikke alle freakbølger er enorme. De er bare mye større enn de andre bølgene de opptrer sammen med.

- Tenk deg Nordsjøen eller Norskehavet under en fryktelig storm. Nesten hver eneste bølge vil være ekstrem. Dog vil en freakbølge under slike omstendigheter være grusomt ekstrem.

En freakbølge oppstår plutselig og varer bare noen få bølgeperioder, forklarer professoren. En typisk bølgeperiode ute på havet varer bare 5- 15 sekunder.

- Hvordan oppstår disse bølgene?

- Det kan skyldes noe vi kaller modulasjonsustabilitet. I et bølgefelt som i utgangspunktet er nesten helt ensartet, vil en av bølgene begynne å «stjele» energi fra de nærliggende bølgene. Til slutt vokser den til en kjempebølge, som forsvinner igjen like fort som den oppsto.

Carl Trygve Stansberg, sjefsforsker ved Sintef Marintek i Trondheim, utdyper:

- Vi tror dette kan skje i spesielle bølgetog, hvor vi har et veldig lokalt, ensartet felt med grupper av bølger. Det er da en av bølgene begynner å stjele energi fra de andre.

Men fenomenet kan også ha med havstrømmer å gjøre.

- Strømmene kan generere spesielle forhold, med den energien som må til for at freakbølger skal oppstå. Andre årsaksteorier har fokusert på havbunnen, sier Stansberg.

Katastrofer glemmes

Vi er ikke trygge på land heller. Skred og jordskjelv utløser flodbølger, og en stormflo kan vokse seg over 10 meter høy.

Forfatteren Astor Furseth kom nylig ut med boka «Farlige bølger». Her tar han for seg ulike typer monsterbølger, og trekker fram bølgekatastrofer fra norsk og internasjonal historie.

- 2004-tsunamien i Indiahavet er den som har kostet flest menneskeliv i historien. Rundt 345.000 døde, sier han.

Går i glemmeboken

- Men tsunamien som rammet Messina på Sicilia i 1908, er nesten helt glemt, til tross for at opptil 200.000 mennesker omkom! Vi har også glemt mange av de store stormfloene i nordeuropeisk historie, som har tatt titusenvis av liv, sier Furseth.

- Hvorfor glemmer vi så fort?

- Det er nok en overlevelsesmekanisme. Etter Tafjord-ulykken i 1934 ble folk i bygda enige om å ikke snakke om katastrofen.

- Er det ikke farlig å la slik kunnskap gå i glemmeboken?

- Veldig farlig. Det er farlig å glemme at man bor på et utsatt sted.

I Norge er det spesielt Nordvestlandet og Troms som er utsatt, men også andre steder bør ha en bevissthet om tidligere katastrofer, mener Furseth.

- At det er en latent tsunamifare ved Trondheimsfjorden, tenker nok ikke folk på, kommenterer han. - Men i 1888 utløste et underjordisk skred en flodbølge på 6 meter.

Den siste tsunamien i Norge fant sted så sent som 1983, i Årdalsfjorden.

Forfatteren er kritisk til utbyggingstrenden i strandsonen.

- I gamle dager var det ikke vanlig at folk bosatte seg helt nede ved strandsonen. De visste at det innebar risiko. I dag har vi glemt historien, men vi bør ikke tro at disse gamle katastrofene var engangshendelser. Dette vil skje igjen. (NTB Tema)