Da Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm ble valgt som talspersoner i MDG, ble Hansson anklaget for å holde partiet som gissel da han ikke ville ta gjenvalg om ikke Bastholm også ble valgt. – Det var utrivelig. Jeg er ikke sånn og vil ikke være sånn, sier han. – Jeg valgte å stille som kandidat sammen med Rasmus fordi vi jobber godt sammen, sier Bastholm. FOTO: MIMSY MØLLER

Nå vil Miljøpartiet De Grønne søke makt

Miljøpartiet De Grønne skal bruke det neste året på å modnes som maktparti. Det kan bety at de kvitter seg med noen av de mest ytterliggående forslagene.

 

I helgen ble Miljøpartiet De Grønnes nye talsperson-duo, Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm, valg inn etter partiets første offentlige personstrid: Avtroppende talsperson Hilde Opoku tok et flammende oppgjør med Hanssons lederstil og støttet Bastholms motkandidat, Hilde Lengali.

– Er dette første tegn på at MDG nå er blitt som et hvilket som helst annet politisk parti, hvor personkonflikt skygger for politikken?

– I alle år før har MDG bare snakket politikk og det skal vi gjøre videre også. Jeg synes MDG har håndtert dette bedre enn noe annet parti: Denne diskusjonen ble avrunda på noen dager under landsmøtet, sier Hansson.

Dette er første gang de to talspersonene sammen stiller i et intervju om MDGs fremtid i norsk politikk.

Én ting er helt klart; lederduoens ambisjon er å havne i en maktposisjon etter valget i 2017:

– Ja, vi vil ha makt. Oslo er et eksempel på hva MDG får til når vi gis makt: Vi gjør politikken og de andre partiene så grønne at selv internasjonal presse legger merke til det, sier Hansson.

Partiet lukker ingen dører for hvilken måte de vil sikre seg innflytelse:

– Vår målsetting er å nå ut til flere velgere, og gi dem mest mulig gjennomslag for et reelt grønt skifte, så får vi se om det fører oss inn i regjering, i posisjon som støtteparti, eller i en uavhengig rolle i Stortinget. Vi har ikke landet en endelig strategi, sier Bastholm.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

H+Ap = motstander

Selv om veien til makt i 2017 går enten igjennom Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre, er Høyre og Ap definert som MDGs hovedmotstandere ved stortingsvalget, sier Hansson.

– Vi skal utfordre og forandre dem. Vi kan samarbeide med begge – hvis de leverer på politikken. I Moss samarbeider vi med Høyre og i Oslo med Ap. Hvem vi samarbeider med, er opp til dem. Ikke til oss, sier Hansson.

– Vi vil ha noen tålegrenser, men hvor grensen går, skal partiet finne ut av fram til valget, sier Bastholm.

– Hvem er så samarbeidspartnere før 2017-valget?

– Alle som prioriterer å gjøre Høyre og Ap grønnere, sier Hansson.

Hun tapte for Bastholm: - Glad for oppvasken i MDG

Droppe kontroverser

Men før 2017 har MDG en jobb å gjøre: Skal partiet søke og ta makt, må også politikken tåle det. Det kan gå på bekostning av de mest outrerte MDG-forslagene, som å utrede offentlig hasjdyrking og salg.

– MDG tør å sette fingeren på saker som andre partier ikke tør å ta i. Rusomsorgen er ett eksempel: Vi har flere gode forslag på rusomsorg i programmet vårt, men det alle henger seg opp i er forslaget om å utrede cannabissalg. Før landsmøtet i 2017 må vi diskutere om vi vil fortsette å være et parti som eksplisitt åpner døra på gløtt for nye ideer, eller om vi skal velge kampene mer, sier Bastholm.

Hansson sier partiet ikke har et ferdigspikret svar, men at dette blir diskusjonen fram til neste års landsmøte og det neste partiprogrammet.

– Å tenke nytt om samfunnet krever at vi kan tenke fritt, ikke la oss dupere av konvensjoner. Men, hvis vi er et parti som vil ha velgere for å få makt, må vi tenke på konsekvensene og kostnadene av å innta visse standpunkt som er langt unna det grønne og skaper kontroverser. Jeg mener vi skal ha åpenhet og bredde, men et bevisst forhold til sakene og være proffe nok til å si at dette mener vi, men vi prioriterer det ikke like høyt.

– Hva MDG faktisk er, er mer tydelig først til neste år?

– Ja. Vi skal være mer bevisst på helheten slik at politikken vi vedtar skal være skikkelig, konsis og skarp, sier han.

– Vil vi se et mer modent partiprogram for MDG i 2016 enn 2013?

– Vi vil søke makt til å få igjennom det grønne skiftet. Når vi søker makt, må vi nødvendigvis ha mer ferdigtygget politikk. Jeg er stolt av dagens program, men vi vil få et mer gjennomarbeidet et i 2017. Det henger sammen med at vi også har flere folkevalgte som har praktisk, politisk erfaring, sier Bastholm.

Ideologi

Enkelte hevder at persondiskusjonen i MDG og uenighetene innad i partiet er et spørsmål om ideologi: Tradisjonelt har det gått et ideologisk skille i europeiske grønne partier mellom «fundis» og «realos», hvor fundamentalistene er for mest mulig grasrotdemokrati, mens realistene ønsker å organisere partiet mer likt som andre partier. Striden mellom de to fløyene var særlig stor i det tyske Die Grünen på 1990-tallet, hvor til slutt «realos»-ene vant fram. Die Grüne er i dag en maktfaktor i tysk politikk og en inspirasjon for andre grønne partier. Bastholm definerer seg som en «verditro og prinsippfast realos», mens Hansson sier han er en fundis.

– Hvis noen i norsk miljøpolitikk er en fundis, må det være meg. Jeg har vært innen norsk miljøbevegelse siden 1970-tallet, og det er den tradisjonen jeg står i.

– Hvordan skal dere binde sammen de to fløyene i partiet?

– Det er et interessant utgangspunkt for debatt, men det er en overfladisk forståelse av hva MDG er. Jeg tar avstand fra at MDG er delt, vi er et samlet parti. Vi er uenige om ting, men det motsatte ville vært en tragedie, sier Hansson.

– Da ville vi vært en sekt, ler Bastholm.

Les kommentar: Stavrum, Aabø og andre sinnamenn: Hvorfor er dere så sinte på MDG? (Irene Halvorsen)