Deilig melk du gir til meg, men også veldig mange andre verdifulle produkter. Kuene som inngår i Norturas kjøttproduksjon blir utnyttet fullt ut, får Dagsavisen opplyst, blant annet som angitt på bildet.

Nå skal også restene utnyttes

Rekeskall, fiskebein og innvoller er verdifulle ressurser som må utnyttes bedre, mener både regjeringen og Forskningsrådet.

Innenriks

 

Derfor utlyser Forskningsrådet 50 millioner kroner til forskning på videreforedling av biologisk råstoff.

– Forskningsrådet er opptatt av å stimulere til forskning som kan løse store samfunnsproblemer, som for eksempel å skaffe nok mat og energi til en økende befolkning. Nå vil vi framskaffe mer kunnskap om hvordan biologiske ressurser, og særlig restråstoff, kan utnyttes bedre og mer effektivt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Også eggeskall og sagspon blir nevnt som eksempler på restråstoff som kan utnyttes bedre.

Satsingen er del av regjeringens strategi for bioøkonomi, som ble lansert i november.

– Ingenting kastes

Forskningsrådet definerer bioøkonomi som «verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser».

Bioøkonomi er også omtalt som motstykket til petroleumsøkonomien, etter som den åpner for muligheter for lavutslippssamfunnet.

Nortura har allerede tatt sjumilsteg i retning bioøkonomien. I selskapets kjøttproduksjon blir alle deler av dyret utnyttet. Ingenting kastes, uansett om det er hud, ull, innmat eller bein. Alt blir videreforedlet og ender opp enten som mat eller andre produkter beregnet på mennesker, dyrefor eller brensel.

– I Nortura er det forbudt å bruke ordet avfall. Det som ikke brukes til menneskemat kaller vi for våre plussprodukter, forteller assisterende kommunikasjonsdirektør Eskil Pedersen.

Menneskematen omfatter også kyllingføtter, som blir spist som snacks i asisatiske land og muskler og tunge fra storfe, som selges som delikatesser i samme verdensdel.

– Vi har hele tiden et mål om å utvide verdikjeden fra vår biomasse. Derfor oppretter vi nå et eget selskap, Bioco, sammen med Felleskjøpet. Med topp moderne hydrolyseteknologi skal restråstoff fra kylling og kalkun foredles til høyverdinæringsstoffer som kan inngå i mat, ernæringsprodukter og kjæledyrindustrien, forteller Pedersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Enorme vekstmuligheter

Overfor Forskningsrådet ut-trykker flere statsråder store bioøkonomiambisjoner.

– Norge har store naturressurser. Ny kunnskap og teknologi gjør at vi kan utnytte ressursene mer effektivt og lønnsomt. Slik kan vi legge til rette for flere grønne arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland (H).

– Vi må utvikle en mer sirkulær økonomi, der avfall og sidestrømmer fra en verdikjede blir brukt som ressurs i en annen. Dette er selve kjernen i bioøkonomien. sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).

– Det finnes enorme vekstmuligheter. I Nord-Norge har den lille rekefabrikken Stella Polaris nå utviklet et middel mot høyt blodtrykk av rekeskall. Om få år kan skallet være mer verdt enn reka. Vi trenger flere slike bedrifter, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).

Tom Harry Klausen er daglig leder i Stella Polaris. Han forteller at deres blodtrykksprodukt, som han betegner som et helsekostprodukt, ble godkjent for salg i Canada rett før påske.

– Vi regner med salg der i løpet av året, forteller Klausen.

Stella Polaris venter dessuten på godkjenninger for salg også i USA og EU.

– Hvor stor potensial har dette produktet?

– 30 prosent av den voksne befolkningen kan være aktuelle brukere, både i Canada, USA og i EU-landene. Så langt har det bare vært en mindre produksjon ved NoFima i Tromsø. Målet er en egen fabrikk her i Kårvikhamn. Ved normal produksjon har vi rekeskall nok til 700.000 brukere.

– Blir rekeskallene bare kastet i dag?

– De blir brukt på to måter, enten tørkes og males de opp til mel, eller så utvinnes kitin og kitosan fra dem, som blant annet brukes i forbindelse med sårbehandling. Men verdiskapningen kan bli betydelig høyere ved salg av et helsekostprodukt, svarer Klausen.

En mer effektiv og innovativ utnyttelse av ulike biologiske resurser er i tråd med FNs bærekraftmål, påpeker John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

– Utlysningen på 50 millioner kroner, som skal utvikle kunnskap om enda bedre utnyttelse og flyt av bioressurser, er ett skritt på veien mot en grønnere og mer bærekraftig framtid, sier han.

Forskningsrådet vil primært støtte forskere som jobber med prosjekter hvor målet er full utnyttelse av råstoff blant annet ved resirkulering og redusert svinn, helst på tvers av de tradisjonelle verdikjedene.