Nå skal hatytringer på nettet straffes

Om du skriver i avisen eller på et torg eller på en buss roper ut en oppfordring om å drepe politimenn, kan du bli straffet for det. Slike uttalelser er forbudt i det offentlige rom.

Skriver du det samme på Facebook, på en blogg eller et annet sted på internett, er situasjonen en helt annen.

I starten av august slo Høyesterett fast at internett ikke er en del av det offentlige rom. Det er ikke et offentlig sted. Uttalelser som hadde blitt straffet om de hadde stått på trykk som leserinnlegg i Dagsavisen, blir derfor ikke straffet om de står på en blogg.

Dette vil Justisdepartementet nå ha en slutt på. De vil at slike uttalelser skal kunne straffes uansett hvilket medium som er brukt til å spre ytringen. I går sendte departementet ut på høring et forslag til lovendring der det foreslås å endre definisjonen av offentlig sted og offentlig handling i straffeloven fra 1902.

- Utmerket

Lovforslaget er et direkte svar på at Høyesterett slo fast at den antifeministiske ekstrembloggeren Eivind Berge ikke kan straffes for å ha oppfordret til drap på politifolk. Høyesterett slo fast at uttalelsene ikke var straffbare nettopp fordi de faller utenfor definisjonen av «offentlig sted» eller «trykt skrift».

Lovendringen ønskes velkommen fra flere hold, deriblant professor Jon Bing ved Universitetet i Oslo, som regnes som en foregangsmann innenfor internasjonal rettsinformatikk.

- Dette er et utmerket forslag. Men det er sikkert enkelte måter det kan omgås på, for eksempel hvis det er passordbeskyttede sider, påpeker professoren.

Han synes det er på tide at ytringer som blir lagt ut på internett sidestilles som trykte ord.

- Jeg tror at mange mente det var rettstilstanden da Høyesterett kom med sin avklaring. Nå ser vi at lovgiver reagerer raskt, og det er fint, sier Bing.

På spørsmål om lovendringen kommer til å påvirke nettdebattene og bloggene, svarer han:

- Ja, det får vi håpe. Det kan hende at de styrer seg litt mer.

- Hårreisende

Stortinget vedtok en ny straffelov i 2005. Her er definisjonen av hva som skal regnes som trykt skrift presisert til også å gjelde internett. Men loven er ikke trådt i kraft. I august ble dette forklart av statssekretær Pål Lønseth (Ap) med at man først må ha på plass IKT-systemer i politiet som håndterer både gammel straffelov og ny straffelov i en overgangsperiode.

Nå hasteendres den gamle straffeloven etter saken mot Berge. Høringsfristen går ut allerede i oktober.

Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde, også kjent som bloggeren Vampus, mener det er bra at det nå kjøres raskere behandling i påvente av politiets IKT-system.

- Det er i seg selv hårreisende at dette skal være en sak i 2012. At rettssystemet i et land skal være avhengig av IT-systemet er, for å si det forsiktig, skandaløst, sier Lunde.

- Konservativ tolkning

Strengt tatt burde det ifølge Lunde ikke vært nødvendig å endre loven. Hun mener Høyesterett valgte å tolke loven konservativt og burde ha sett på intensjonen bak den.

- De kunne ha tolket inn meningsinnholdet i stedet for å være bokstavtro, sier hun og legger til at det bare er naturlig at de i 1902 nevnte de mediene som eksisterte den gang.

At nettet er en del av offentligheten, mener hun er åpenbart.

- Jeg blogger ikke for at det skal leses av engere krets, jeg håper det skal nå mange. Det er en «en til mange»-kanal. Det er nesten innlysende at det er en offentlig ytring, sier hun og ønsker lovendringen velkommen.

- Det er kjempebra at de tar tak i det, så får vi heller ta debatten om ytringsfriheten i forlengelsen av det, den debatten vil alltid være levende i et demokrati. Men først må det defineres som ytringer, ellers kan du ikke snakke om ytringsfrihet, sier hun.

- I strid med all fornuft

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund understreker at ytringsfriheten er grunnleggende og en forutsetning for andre menneskerettigheter, men at det ikke betyr at man har rett til å oppfordre på nettet til å dra til Torgallmenningen med kniv en lørdagskveld for å drepe en politimann. At det skal defineres som en del av offentligheten, er han ikke i tvil om.

- Det blir ganske meningsløst om man ikke skal kunne straffes fordi de ikke hadde internett i 1902, sier Kokkvold.

Å endre loven mener han derfor er «det eneste riktige».

Det er en selvfølge at en lov som skal regulere dette må være teknologinøytral, sier Kokkvold. Han mener det er meningsløst at det skal være forskjellige regler for papir og nett.

- Lover kan ikke alltid være i tråd med folkemeningen, men de kan ikke være i strid med all fornuft. At en straffbar ytring ikke kan straffes fordi den ytres på nettet, er i strid med all fornuft, sier han.

samfunn@dagsavisen.no