Innenriks

Nå skal de endre inntrykket av Rødt som et «one-man-show» med Bjørnar Moxnes i hovedrollen

At mange forbinder partiet Rødt med mannen Moxnes, er kanskje ikke så underlig, ensom som han er på Stortinget.

Et av Rødt-ledelsens viktigste prosjekter fram mot valgene i høst og i 2021, er å endre inntrykket av Rødt som et «one-man-show» med Bjørnar Moxnes i hovedrollen.

I dette intervjuet med Dagsavisen er partilederen selv helt klar på at inntrykket av Rødt som et enmannsparti er et problem.

– Ja, det må vi vekk fra, sier Bjørnar Moxnes.

At mange forbinder partiet Rødt med mannen Moxnes, er kanskje ikke så underlig. Han var sentral i oslopolitikken, der partiet fikk en hånd på rattet gjennom en samarbeidsavtale med byrådet etter lokalvalget i 2015 – for øvrig Rødts beste kommunevalg noensinne.

Etter 2017-valget fikk Moxnes en enda større plattform, da han kom inn – som eneste Rødt-representant – på Stortinget.

Dermed har partiet, i det minste på nasjonalt plan, til tider sett ut som én mann.

LES OGSÅ: Carl I. Hagen mente at Rødt ville bli «et humorinnslag» på Stortinget. – Latteren satte seg vel fast i halsen da vi fikk fjernet Listhaug, sier Bjørnar Moxnes

Varsler kvinnefront

– Rødt er ikke et enmannsparti, sier Moxnes, og fortsetter:

– Tvert om er vi et stort lag. Så jobben vår er å få vist fram dem som løfter Rødt på målingene landet rundt. Ikke minst gjelder det kvinnelige profiler, som Marie Sneve Martinussen som er nestleder, partisekretær Benedikte, andre nestleder Silje, Eivor i Oslo, Ragna i Trondheim, Synne som er varaordfører i Bodø, Charlotte i Kragerø, og Sofie som er førstekandidat i Bergen. Dette er de som er med å løfte Rødt over sperregrensa. Det blir en viktig prioritet framover å vise fram det Rødt faktisk er – som er mye mer enn den jobben jeg gjør.

Partiet har hatt en formidabel vekst. Det siste året har Rødt ligget stabilt på meningsmålingene, og med god klaring ned til sperregrensa. Snittet er på omtrent 5 prosent.

I 2007 var det 1.700 medlemmer, som var blitt til 6.000 i 2018. Og bare siden nyttår har det kommet til 2.000 nye.

– De som kommer til er i større grad et tverrsnitt av befolkningen enn tidligere. Vi får mange tillitsvalgte, både fra privat og offentlig sektor. Vi får mange unge, men ikke bare. Og vi får mange som går på trygd, og vi får pensjonister – det er altså dem som har minst som nå kommer til oss. De har vel opplevd å bli sviktet i tur og orden av de andre partiene, sier Moxnes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hamskifte

Denne helgen avholder Rødt landsmøte.

– Partiet har, under din ledelse, gjennomgått et visst hamskifte. Denne helgen står kampen om noen av partiets prinsipper – om det fortsatt skal være en henvisning til kommunisme i prinsipprogrammet, og hvor grove i målet Rødt skal være i omtalen av «pampeveldet i LO». Er kampen for fornyelse inne i sin avsluttende fase, eller vil den vedvare?

– Et parti må hele tida fornye seg. Det viktige for oss, er at vi gjør det samtidig som vi beholder ankerfestet og kompasset. Det jeg mener vi har fått til, er i større grad å forklare folk prinsippene våre på en mer forståelig måte, sier han,

Moxnes antyder samtidig at den hardeste kampen for fornyelse ble gjennomført i 2014.

– Det var da vi utvetydig slo fast de grunnleggende demokratiske og sosialistiske prinsippene våre. Det skal vi ikke diskutere denne helgen, sier han.

– Forklarer det etter ditt syn medlemsveksten?

– Det er en viktig del av forklaringen. Rødt er et sosialistisk parti, og det er ikke noe vi gjemmer bort – det er vi stolte av. Da trenger vi et prinsipprogram som man ikke må ha gått på studiesirkel i Rød Ungdom for å forstå, men som henvender seg til folk der ute – og som forklarer prosjektet vårt. Det har vært rettesnora for vårt arbeid med prinsipprogrammet gjennom mange år, sier Moxnes.

LES OGSÅ: Rødt krever en klar melding fra regjeringen om at de økonomiske forskjellene i Norge må ned. – Å si seg fornøyd med å unngå videre økning, ville vært skandale

Mer fra Dagsavisen