NYTT ANGREP: Minst 90 personer ble drept og rundt 460 såret i onsdagens selvmordsangrep i Kabul. Så langt har ingen påtatt seg ansvar for angrepet. FOTO: RAHMAT GUL/AP/NTB SCANPIX

– Nå er Kabul mest farlig

Norge har vurdert to afghanske provinser som så utrygge at de ikke returnerer asylsøkere dit. Men til Kabul returnerer de fortsatt – til tross for at det nå er flere sivile som blir drept og såret der.

Innenriks

 

Det er en kvartalsrapport fra FN, publisert i april, som viser at Kabul er den provinsen i Afghanistan som har det høyeste antallet drepte eller skadde sivile. De sivile er i hovedsak rammet av selvmordsbomber.

Rapporten viser for øvrig at antall rammede sivile har gått ned med fire prosent, sammenlignet samme periode i fjor. Det er likevel i første kvartal av 2017 dokumentert at hele 715 sivile døde og 1.466 ble skadet i Afghanistan.

Les også: Fransk domstol stanset asylretur til Norge

– Blir farligere

Forsker og Afghanistan-ekspert Arne Strand ved Christian Michelsens institutt finner det interessant at statistikken viser at Kabul er det mest usikre området i landet, samtidig som det er der flest blir sendt tilbake til fra Norge.

– De områdene Norge nå har definert som for farlig å sende folk tilbake til er Helmand og Nangarhar. Men tilfellet er at begge disse stedene akkurat nå er mindre farlige, enn stedet alle blir sendt tilbake til: Kabul. Her har man anvendt helt omvendt logikk i vurderingen av risiko, mener Strand.

Trenden over tid viser også at Kabul gradvis er blitt farligere, ifølge Strand.

– Det er ikke bare flere terroraksjoner, men også en økning i kriminalitet og kidnapping. Slik som denne konflikten nå tilspisser seg ser det også ut som om at målet er å ramme flest mulige sivile. Da er byer mer utsatte. Jeg frykter at vi bare har sett toppen av isfjellet her, og at Kabul bare vil bli farligere, sier forskeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avviste afghanere rammet

Minst 90 personer ble drept og rundt 460 såret i et selvmordsangrep i Kabul onsdag. Så langt har ingen påtatt seg ansvaret for selvmordsangrepet.

Ifølge ABC Nyheter ble flere afghanere som fikk avslag på asylsøknader og ble sendt ut av Norge til Kabul, rammet av terrorangrepet. UDI-hotellet Rhosan Plaza ligger bare noen få hundre meter fra stedet hvor onsdagens bombe gikk av, skriver ABC Nyheter.

Hotellet skal også ha blitt rammet av et terrorangrep i fjor. UDI har derimot ikke fått meldinger av at hotellet er rammet, skriver avisen.

UDI: Ikke riktig

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener Strand bommer.

– Vi ser det ikke som riktig at Kabul er mer utrygt enn kampområdene. Tall for sivile tap må ses i sammenheng med at Kabul har et betydelig høyere innbyggertall enn øvrige provinser i Afghanistan. Når man vurderer antall sårede og drepte opp mot innbyggerantall, så vil risikoen for sivile være mindre i Kabul enn i flere andre provinser, sier UDIs områdeleder Line Schei Mogenstad i et skriftlig svar til Dagsavisen.

Hun viser til at kvartalsrapporten også viser at det har vært en reduksjon i antall drepte og sårede sivile i Afghanistan, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Det at flest sivile er rammet i Kabul har sammenheng med terroraksjonene i byen. Man kan aldri være helt sikker mot terroranslag, verken om man befinner seg i områder som i utgangspunktet er regnet som trygge, eller områder som er regnet som mindre trygge, sier områdelederen.

– Det mener jeg er en feilvurdering, svarer Strand og utdyper:

– Når et mer avgrensa område med flere mennesker samlet blir farligere er risikoen større for å bli skadet i Kabul enn i de to andre provinsene. Så her er det dessverre motsatt.

Han viser også til at det kun er et par perioder over de siste årene at det har vært en liten nedgang.

– Den generelle trenden er ifølge FN i Afghanistan, en årevis forverring i antall sivile drepte, Strand.

Les også: Tvangsreturnerte livredde i Kabul

Bruker Landinfo

– Hva slags informasjon er det UDI legger til grunn for sin vurdering?

– Vi vurderer den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan løpende og på bakgrunn av flere kilder. Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) har en sentral rolle når de samler inn og vurderer relevant landinformasjon for oss. Aktuelle kilder kan være FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR), andre FN-organisasjoner, statlige og ikke-statlige organisasjoner og ulike andre nyhetsformidlere, opplyser Mogenstad til Dagsavisen.

– Landinfo har nylig vært på tjenestereise i Kabul og innhentet oppdatert informasjon om situasjonen for afghanere som søker asyl i Norge, legger områdelederen til.

Les også: - Hvordan skal jeg kunne leve her?  (Dagsavisen pluss - krever abonnement)