Nå er han i verdens klimaelite

- Jeg, generalsekretæren, sjefen for FNs miljøprogram og noen til skal til et lite konferansested på Long Island. Der skal vi sitte i et døgn for oss selv og diskutere hvordan vi skal få framgang i det internasjonale klimaarbeidet, sier Jens Stoltenberg til Dagsavisen.

Lille julaften hevet flere i miljøbevegelsen øyenbrynene da Ap-lederen ble utnevnt til FNs spesialutsending for klima. Nå er den tidligere statsministeren på sitt første møte i den nye jobben i New York. Første skritt er å legge en slagplan sammen med andre FN-topper.

I månedene framover skal han jobbe opp mot regjeringssjefer og finansministere for å finne grunnlag for enighet om en ny klimaavtale. Målstreken er klimatoppmøtet i Paris neste år. Men Stoltenberg er opptatt av at en skal handle parallelt med forhandling. Så han skal samtidig finne klimatiltak som enkeltland og regioner vil gå med på. Et konkret forslag er å stoppe subsidieringen av fossile brensler.

- I København lovet vi å mobilisere 100 milliarder dollar til klimatiltak, men det blir ganske meningsløst når vi bruker seks ganger så mye på å fremmer bruk av fossile brensler, sier Stoltenberg.

- Skal ikke belære

En utfordring er å få store utslippsland som Australia og USA, samt Kina og India, til å kutte mer av sine klimagasser.

- Dette blir viktige land å snakke med. Men jeg har ikke tenkt å si: «God dag, jeg kommer fra Oslo» og så sitte og belære. Det hjelper aldri i internasjonal politikk. Det gjelder å samtale, men også forstå deres ståsted. India, for eksempel, et land med veldig mange fattige mennesker, men mennesker har kommet ut av fattigdom gjennom økonomisk vekst. Det er positivt. Baksiden av den medaljen er at en skaffer seg energi på den billigste måten, nemlig kullkraftverk.

Stoltenberg understreker at han ser utvikling i sammenheng med miljø.

- Vi må jobbe mot enkeltland. Her vet vi at Verdensbanken sitter med mange gode analyser som viser at en kan gjøre tiltak for å redusere utslipp og styrke økonomisk utvikling samtidig.

Mongstad-havariet

Senere denne måneden må FNs nye klimautsending møte til kontrollhøring i Stortinget for å bli grillet om den havarerte månelandingen på Mongstad. Foregangsprosjektet, som skulle rense CO2, endte som en dyr fiasko. Riksrevisjonen har vært svært kritisk til regjeringens prestisjeprosjekt. Riksrefsen kom først én uke etter valget, selv om den var ferdig i juni - midt i valgkampen.

Stoltenberg selv tar høringen med ro.

- Vi diskuterer Mongstad mye. Men vi glemmer ofte at verdens største senter for karbonfangst faktisk er på plass der. Det åpnet for et par år siden og er i full drift.

Stoltenberg lover at Ap skal gjøre sitt for å forsterke klimaforliket, og klima er utpekt som ny hovedsak for partiet.

- Kull er miljøversting

I høst foreslo finanspolitisk talsmann Jonas Gahr Støre (Ap) for Stortinget at Norge skulle trekke oljefondet ut av kull.

- Kunne dere ha foreslått å trekke fondet ut av olje og gass også?

- Nei. Det er viktig at vi ikke gjør pensjonsfondet til et rent politisk redskap. Pensjonsfondet er en måte å spare penger på. Da er vi opptatt av å spre oss på flere selskaper, på grunn av lav risiko. Vi mener vi må gå varsomt og skrittvis fram.

- Hvorfor gå varsomt fram?

- Fordi vi er opptatt av å se virkningen av det vi gjør, og det er snakk om store verdier. Oljeproduksjonen er nesten halvert. Det som øker på norsk sokkel nå, er gassproduksjon. Og kull er miljøverstingen, sier han.

Stoltenberg har fått proppet hodet fullt av det ferskeste innen klimaforskning fra Norges fremste forskere på feltet. Som FNs klimautsending skal han bruke kunnskap til å få de mest skeptiske verdenslederne med på en ny klimaavtale. Ap-lederen har legitimitet i klimaspørsmålet internasjonalt, men her hjemme er ikke opposisjonen nådig.

Det er nå to uker til Stoltenberg skal i ilden i den største kontrollhøringen siden 22. juli-saken. Stortinget vil ha svar på hvorfor «månelandingen» krasjlandet.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

Utslipp i Norge

De norske klimagassutslippene i årene 2008 til 2012 overstiger den årlige mengden tildelt av FN.

Fyringsutslippene i 2012 gikk ned med 11 prosent fra året før og var de laveste siden 1990.

Ifølge Oljedirektoratet gikk produksjonen av olje og gass opp 3 prosent fra 2011 til 2012. Det bidro til økte utslipp fra olje- og gassutvinning.

Fra 2007 har utslipp fra olje- og gassutvinning vært den største kilden til klimagassutslipp i Norge.

En svak økning i salget av drivstoff førte til at de beregnede klimagassutslippene fra veitrafikk i 2012 gikk opp 0,4 prosent. Dette tilsvarer 19 prosent av de totale norske klimagassutslippene.

Totale klimagassutslipp fra industrien var 11,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2012, noe som er på samme nivå som året før.

Utslipp per innbygger av klimagasser i alt har gått ned med 11 prosent siden 1990, mens utslipp per innbygger av CO 2 har økt med 7 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå