VENTING: Tove Hanche-Olsen i Norsk pasientforening mener systemet er bygd opp etter helsevesenets behov – ikke pasientens. – Mye tid går til spille. Det er både slitsomt for den enkelte og kostbart for samfunnet, sier hun.

Mye venting hos legen

Vi tvinner tomler, stirrer i veggen eller sjekker mobilen. Unødvendig ventetid hos legen koster både samfunnet og pasienten penger.

Innenriks

Tida legebesøket tar, avhenger både av reisetida, ventetida og konsultasjonstida.

En beregning som nettopp ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA, viser at det i gjennomsnitt går med 121 minutter til en konsultasjon hos legen. 37 minutter til reisen, 20 minutter til direkte kontakt med legen og 64 minutter til venting, registrering og annet.

Forsker Berit Bringedal ved Legeforskningsinstituttet sier dette kan overføres til norske forhold.

– For å få et inntrykk at hva dette kan være, kan vi beregne tidskostnaden for fastlegebesøket alene til 19 millioner timer. Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise og ventetidskostnaden være opp mot på fem milliarder kroner – hvis man regner det om i tapt arbeidsfortjeneste.

Store summer

De amerikanske forskerne regnet om tidsbruken til penger, og fant ut at et legebesøk i snitt kostet 43 dollar. Totalkostnadene for samfunnet ble store. For USA sin del ble det anslått til 52 milliarder dollar i året.

Berit Bringedal mener mye kan gjøres med organiseringen for å redusere disse tidstyvene.

– Et eksempel på en slik type tenkning, er pakkeforløp for kreftbehandling. Etter at dette ble innført i Norge, har ventetida for pasientene gått betraktelig ned. Pakkeforløp innebærer å se hele forløpet under ett, fra mistanke om kreft til behandling og rehabilitering.

– Hensikten er å bedre samhandlingen mellom ulike deler av helsetjenesten, for å redusere risikofaktorer og unødvendig ventetid. Det er angitt en standard forløpstid for de ulike fasene – for eksempel at det ikke skal ta mer enn sju kalenderdager fra henvisning ved mistanke om brystkreft til første møte for utredning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bedre logistikk

Bringedal mener mye kan gjøres ved mer effektiv logistikk. For eksempel ved å utvide helsetilbudene der folk faktisk er, som på skoler og universiteter, slik at reisetiden kan bli kortere.

– Men ikke minst kan ny teknologi utnyttes bedre, for eksempel ved i større grad ta i bruk alt fra telemedisin og konsultasjoner på telefon, Skype og e-post, sier Bringedal som har skrevet om dette i siste nummer av Legeforeningens tidsskrift.

Tove Hanche-Olsen er konstituert generalsekretær i Norsk pasientforening, og enig i at det fort kan bli mye venting hos legen.  

– Systemet avspeiler helsevesenets behov og måte å organisere ting på. Det er ikke lagt opp etter pasientenes behov. Det er et velkjent fenomen at pasientene må vente mye både på sykehus og hos fastlegen. Pasienttransporten slik den er organisert i dag er også veldig tidkrevende. Samfunnsøkonomisk går det mye penger tapt, sier Hanche-Olsen.

LES OGSÅ: Vil kutte sykelønna med 30 prosent