Korken sprettes, og eksklusive dråper fosser ned i blanke stettglass. I generasjoner har champagnen lesket feststemte struper i finere lag. Er suksessen fortjent?
- Champagne har lenge laget uovertruffen musserende vin. Champagne var først ute, de var best, og de har klart å markedsføre seg på en måte som forbinder drikken med luksus og fest, sier journalist og vinkjenner Ingvild Tennfjord.
Men champagnehusene bør ikke hvile for komfortabelt på laurbærene. Folk har fått smaken på billigere bobler, og konkurrenter puster champagnen i nakken, forteller Tennfjord, som nylig kom med boka «Bobler! Smaken av fest».
Merkevare
Akkurat når den første sprudlevinen ble laget, er litt usikkert. Noen mener det var den franske munken og vinpioneren Dom Pérignon som oppfant champagne på slutten av 1600-tallet. Andre mener det må ha vært engelskmenn som først mestret kunsten å fange boblene på flaske.
Opphavet til side: Champagne er en musserende vin som lages i Champagne i Nord-Frankrike. Det er strenge krav til produksjonsmetoden og hvilke druesorter som kan brukes.
At champagne er en luksusvare, skyldes dels at drikken er både dyr og tidkrevende å lage. Generasjoner av vinbønder har prøvd - og iblant feilet - for å komme fram til rett formel for musserende kvalitetsdråper. Men det hører også med til historien at franskmennene har vært ekstremt dyktige til å beskytte og bygge opp merkevaren champagne. Du betaler også for navnet den bærer og statusen den gir.
Luksus
Det finnes motehus, og det finnes champagnehus. Og det finnes mektige selskaper med mulighet til å koble både mote og champagne. Louis Vuitton Moët Hennessy (LVHM) er en slik aktør. Selskapet eier en lang rekke kjente luksusmerker og kan for eksempel servere sin Moët Champagne på egne motevisninger.
LVHM har mulighet til å vise fram flasken så ofte og mye at mange husker både navnet og etiketten når de skal handle. Moët er verdens mestselgende champagne, forteller Tennfjord. Men om smaken lever opp til populariteten?
- Den er litt som lørdagsunderholdningen på NRK. Den kan ikke støte noen, og både bestemor og søsteren din må like den, sier hun.
Det finnes mye middelmådig champagne som ikke forsvarer prisen, ifølge vineksperten. Men det finnes også mange gode og rimeligere champagner fra små produsenter som de færreste har hørt om.
Alternative bobler
I fjor kjøpte vi rundt 3,7 millioner liter musserende vin på Vinmonopolet. 32 prosent av dem var prosecco, som kommer fra Italia. 19 prosent var cava, som er spansk, og 10 prosent var champagne. Totalt sto musserende viner for 5 prosent av salget. Går vi tilbake til år 2000, var andelen av totalsalget bare 2 prosent.
Den musserende trenden kan ses i sammenheng med at nordmenn generelt velger flere lette og lyse produkter som hvitvin, musserende, rosévin, sterkøl og alkoholfritt, forteller pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet.
Nordahl tror oppmerksomheten rundt helse og kosthold kan ha bidratt til å vri salget i en lysere retning. Varmere klima kan være en annen grunn. I tillegg lar vi oss trolig inspirere av vinvanene i land vi besøker.
- Musserende viner er oftest blitt kjøpt inn til feiringer som 17. mai, skoleslutt, bryllup og nyttår. Men flere har begynt å bruke musserende til måltidene. Det kan passe godt til lettere mat, slik som fisk, sushi, kylling og pasta. Folk tør kanskje å være litt mer vågale i vinvalgene, og de ser at det kan fungere, sier Nordahl. (NTB tema)