To tredeler av de enslige mindreårige som kom på Fafo-forskernes allmøter, oppga at de følte seg utrygge på sine respektive mottak.

Mottakene svikter enslige mindreårige

Norske asylmottak klarer ikke å gi enslige mindreårige stabilitet eller trygghet, viser Fafo-rapport.

 
Av Aslak Bodahl, ANB

To tredeler av ungdommene som kom på Fafo-forskernes allmøter, oppga at de følte seg utrygge på sine respektive mottak. Det framkommer i rapporten «Et trygt sted å vente. Omsorgspraksiser på asylmottak for enslige mindreårige» som legges fram tirsdag.

– Dette er en konsekvens av at enslige mindreårige asylsøkere plasseres i et system som ikke er tilrettelagt for å ivareta barn over en lengre tid, sier Sissel Aarak i SOS Barnebyer til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

BUP stenger døren

Langt fra alle de enslige mindreårige som har behov for det, får oppfølging av psykolog. Noen mottak melder om at Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) har stengt døren for all behandling av enslige mindreårige asylsøkere. Dette bygger på en faglig kontroversiell begrunnelse om at traumer ikke kan bearbeides mens ungdommene fremdeles bor på mottak, ifølge rapporten.

– Omsorgspraksisen er ikke forenlig med god omsorg, og Utlendingsdirektoratet (UDI) er for langt unna til å kunne detaljstyre mottakene. Det å være 17 år og vente på en avklaring om opphold er krevende psykisk. Ungdommene vet ikke hvor de skal plassere drømmene sine. Da er det ikke rart at mange blir syke, sier en av forskerne bak rapporten, Guri Tyldum, til ANB.

– Disse barna er preget av sterke opplevelser, og det er mange årsaker til at de er utrygge når de kommer til Norge. Da må også myndighetene sørge for stabilitet og trygghet. Denne rapporten viser at de i altfor mange tilfeller ikke klarer det, understreker Aarak.

Utrygge ungdommer trenger trygge voksne omsorgspersoner. Dette har ikke alle ungdommer som i dag bor på mottak. Hver tredje ansatt på norske mottak for enslige mindreårige oppgir at de har vært redde på jobb siste måned.

– Hvordan skal voksne som er utrygge klare å skape trygge rammer for barna, undrer Aarak.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ufaglærte uten erfaring

– Barnevernet skal være til for alle barn i Norge. Likevel blir enslige mindreårige asylsøkere som er mellom 15 og 18 år holdt utenfor dette systemet og behandlet som om de er voksne. Samtidig vet vi at disse ungdommene har erfaringer fra sine liv som tilsier at de i enda større grad trenger trygghet, påpeker hun.

Til tross for at enslige mindreårige er en krevende og sammensatt gruppe, er de ansatte på mottak i stor grad ufaglærte. Lave lønninger, ved siden av usikre og ofte midlertidige ansettelser, gjør at mange mangler kompetanse og erfaring for å gjøre den jobben de er satt til.

– Ledelsen og personer med kompetanse er i noen mottak kun på dagtid, mens ufaglærte tar kveldsskiftene og jobber nattestid. Tre av fire ungdommer sier at natten er verst. De sliter med mareritt og traumer og har et umettelig omsorgsbehov. Hvis ikke de ansatte får veiledning, er det vanskelig å skape relasjoner til ungdommene og en felles forståelse av hvordan forhold skal håndteres, sier Tyldum.

Mottakene må derfor ta søvnproblemene blant beboerne på alvor, blant annet ved å ta i bruk eksisterende veiledere for søvnhjelp til ungdommer med søvnmangel. Alle ansatte på mottak, også nattevakter, må få opplæring i traumebevisst omsorg, og mottakene må ha en helhetlig strategi for hvordan man møter ungdommer i krise, lyder anbefalingen fra forskerne.

Ser til Nederland

For SOS Barnebyer er det mange gode grunner til å endre dagens bosettingssystem. Ikke minst på vegne av barna. Ifølge Aarak blir bosettingsspørsmålet løst på en mye bedre måte av land vi sammenligner oss med. Hun ser til Nederland, og ber norske myndigheter se på hva Norge kan lære på dette feltet.

– Den nederlandske modellen er bedre for enslige mindreårige asylsøkere fordi ungdommene blir raskere integrert i samfunnet, og de slipper å bo i månedsvis på mottak. Det er bedre både for ungdommene selv og for lokalsamfunnet de skal bo i, sier Aarak.

Det er mange gode grunner til å endre dagens system, ifølge Aark. Her er noen:

Snittiden for opphold på norske mottak for enslige mindreårige som hadde fått midlertidig oppholdstillatelse var i 2017 på 561 dager – en økning på 246 dager fra 2015.

Tilsvarende botid for enslige mindreårige som har fått opphold og skal bosettes var på cirka 14 måneder (429 dager i 2017 mot 187 i 2015).

Mens enslige mindreårige i 2014 i snitt bodde tre og en halv måned på mottak før de ble flyttet til en kommune, bodde de i 2017 i 14 måneder på mottak.

De som har fått avslag på asylsøknaden og kun kan bli i Norge til de blir 18 år, hadde bodd 18 måneder i snitt på mottak ved utgangen av 2017.

Anbefalingene fra Fafo-forskerne til UDI er at det bør prioriteres å gi rask saksbehandling til søknader om beskyttelse fra enslige mindreårige. Det vil redusere usikkerheten for ungdommene og gjøre mottaksoppholdene kortest mulig.

Betydelig selvskading

Det er også betydelig variasjon mellom kommunene når det gjelder hva slags barneverns-, helse- og skoletilbud ungdommene får. I flere kommuner får ikke ungdommene tilbud om tilrettelagt og tilpasset opplæring, og helsetilbudet, og da særlig psykisk helsehjelp, er til dels svært mangelfullt.

Forskerne fant mindre vold og aggresjon blant ungdommene enn de kunne vente, men apati, selvskading, søvnproblemer og skolevegring er imidlertid betydelig – og mange mottak har ikke gode nok rutiner for å håndtere dette.

– Vi anbefaler en omlegging av driften ved mottakene. Det må i større grad fokuseres på den overordnede omsorgssituasjonen for barna. Det må være mer forutsigbarhet, sier Tyldum.

(ANB)