Møter krav om mer hysjkontroll

- De opplysningene vi har arkivert om nåværende og tidligere kilder er kun informasjon de selv har gitt oss. Vi har en åpen dialog med våre kilder, og de ser at det noteres fra de samtalene vi har med dem.

Dét sier Etterretningstjenesten sjef, Kjell Grandhagen, til Dagsavisen etter at Dagbladet og NRK i går meldte at E-tjenesten skal ha lagret store mengder personopplysninger om mer enn 400 nordmenn i et eget arkiv. Personer tjenesten ønsker å beholde, eller senere rekruttere som kilder. Men også sensitive opplysninger om kildenes familiemedlemmer. En presset etterretningssjef avviste i går at de skal ha gjort noe ulovlig, etter at EOS-utvalget tirsdag kom på uanmeldt inspeksjon til E-tjenesten i Havnelageret, der arkivet befinner seg.

Grandhagen sier loven gir dem anledning til å verifisere kildene sine på denne måten. Når det gjelder potensielle kilder hevder han de ikke henter inn noe mer informasjon enn det hvem som helst kan finne på opplysningen 1881.

- Det er kun navn, telefonnummer og adresser, hevder han.

- Vil bestemme selv

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer var i går ordknapp om inspeksjonen i Havnelageret. Men Løwer legger ikke skjul på at utvalget ikke er fornøyd med muligheten til kontroll med E-tjenesten.

- Vi ønsker i prinsippet at det skal være vi som bestemmer hva vi har behov for å se. Det skjer så mye på dette området nå teknologisk også. Stortinget har foreslått ny terrorlov. Det er store bevegelser i de vedtatte rammene til disse tjenestene. Men de kan bare forholde seg til det lovverket de har hver for seg, sier Løwer.

Da EOS-utvalget ble opprettet i 1996 skulle de i utgangspunktet ha fullt innsyn i de hemmelige tjenestene. Men allerede i 1998 ble innsynet i E-tjenestens arbeid begrenset. Utvalget er i dag avskåret fra å søke fritt i E-tjenestens datasystemer og arkiver. Begrunnelsen er at det kan dukke opp opplysninger som er mottatt fra utlandet eller om kilder.

Det gjør at utvalget i praksis fører en mindre omfattende kontroll med E-tjenesten enn med de øvrige EOS-tjenestene.

- Stortinget har ansvaret

- Dessverre var det stortingsflertallet som strammet til og hindret at EOS-utvalget kunne ha løpende kontroll med denne delen av virksomheten. Så i den grad det er skjedd noe galt her er det stortingsflertallets ansvar, sier tidligere SV-politiker, Stein Ørnhøi, til Dagsavisen.

Ørnhøi var selv medlem i EOS-utvalget fra 1996. Han sier han vurderte å trekke seg fra utvalget på grunn av begrensningene på EOS-utvalgets mulighet for å utøve kontroll.

- Ikke fordi jeg hadde tenkt å offentliggjøre hvem som er Norges spioner, men jeg ville se at det foregikk på ordentlig vis, sier han i dag.

Kun Frp og SV var uenig i innskrenkningene. Nå vil begge partiene ta debatten opp igjen.

- EOS-utvalget har selv pekt på i sin årsmelding at det har begrenset innsyn. Det er i utgangspunktet viktig at EOS-utvalget har muligheten til å føre sin kontroll effektivt, sier lederen av Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité, Anders Anundsen (Frp).

Vil ha ny kommisjon

SV-leder Audun Lysbakken mener at denne og en rekke andre saker viser at det er behov for en bred debatt om overvåking av norske borgere. Han ønsker en kommisjon som skal vurdere den samlede overvåkingen norske innbyggere utsettes for, på linje med Lundkommisjonen for 20 års tid siden. Han er også positiv til å revidere loven, slik at EOS-utvalget får den innsikten de mener de trenger,

- Vi må gripe fatt i vår tids overvåkingsutfordringer og summen av disse, ikke bare myndigheters overvåking av enkeltpersoner, med vår deltakelse i nettsamfunn, mobildata og aktiviteter i sosiale medier.

Denne sammenblandingen er forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lite begeistret for.

- For det første er det veldig viktig å slå fast at E-tjenesten ikke driver med overvåking av norske borgere. Så tror jeg vi må skille mellom denne saken om E-tjenesten og det store bildet når det kommer til personvern og andre saker som har vært opp her hjemme og i utlandet.

Hun ser ikke det store behovet for å revidere dagens lov.

- Jeg er mest opptatt av at loven følges, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

eos-utvalget og e-tjenesten

Etterretningstjenesten er en sivil og militær tjeneste for utenlandsetterretning, underlagt Forsvarsdepartementet.

Kontrollorgan for de hemmelige tjenestene i Norge oppnevnt av Stortinget. Fullt navn er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Utvalget har i 2012 gjennomført fire inspeksjoner av E-tjenesten sentralt.

Problemstillingen knyttet til utvalgets innsyn i E-tjenesten ble sist tatt opp med kontroll- og konstitusjonskomiteen i årsmeldingen for 1998.

1999 vedtok Stortinget, unntatt SV og Frp, å begrense innsynsretten, for å beskytte E-tjenestens kilder.

Innsynsretten er blitt diskutert i utvalget også i 2012, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen og økningen i samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Bakgrunnen for diskusjonen har særlig vært at utvalget er avskåret fra å søke fritt i tjenestens datasystemer og arkiver fordi det kan dukke opp opplysninger som er mottatt fra utlandet eller om kilder.

Kilde: EOS-Utvalget, Etterretningstjenesten