Innenriks

– Mødrene deres kom ikke til Norge for at de skal gjøre dumme ting

Halvårstallene for vold blant barn og unge i Oslo viser en nedgang. Mustafa Rukana (23) og politiet mener godt samarbeid er nøkkelen til suksess.

Alarmen gikk da den årlige Salto-rapporten ble lansert i mai og tallene viste at kriminaliteten blant barn og unge i Oslo hadde gått opp. Barn og unge under 18 år sto i 2017 bak 6,4 prosent av alle straffbare forhold med kjent gjerningsperson i Oslo kommune.

Årets fem første måneder viser at trenden har snudd, i alle fall midlertidig:

– Utviklingen ser positiv ut for de første fem månedene i forhold til 2017, opplyser Oslo politidistrikt i en e-post.

– Det er ikke bare politiet som bidrar her. Hele maskineriet til kommunen bidrar, og de frivillige organisasjonene, og alle borgerne i Oslo, sier Dag Harald Drevsjø i Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt.

Les også: Solberg varsler hard kamp mot Oslos gjenger

En landsby må til

– Nedgangen viser vel at politiet har gjort noe riktig i skyggen av mediedekning om mer kriminalitet og om gjenger i Oslo?

– Jeg håper jo vi gjør det. Vi må bare stå på og hver dag og sørge for at ungdommene våre har gode oppvekstvilkår. Og det skjer mye positivt, på alle nivåer. I bydelene, og mot hvert enkelt individ, fra politiet og kommunen og de frivillige organisasjonene, sier Drevsjø.

Drevsjø roser samarbeidet med frivilligheten, og nevner spesielt idrettslagene som holder ungdommen i aktivitet. Han fremhever også Røde Kors og deres leksehjelp og gatemegling rettet mot unge, blant mange andre.

– Det gjøres mye god innsats i Oslo, men alle må hele tida strekke seg etter å bli enda bedre. Vi må passe på ungdommen, og se de som sliter tidlig.

Drevsjø ramser opp hele rekka fra barnehagen via foreldrene til de frivillige organisasjonene, naboene, bydelene, politiet og kommunen som viktige i dette arbeidet.

– Det krever en landsby å oppdra et barn?

– Det er noe der.

Les også: Raymond Johansen lover tiltakspakke mot ungdomskriminalitet i Oslo

– Føler jeg gjør gjengjeld

Mustafa Rukana (23) spiller fotball med og «holder foredrag» for ungdommene på Tøyen flere ganger i uka. Helt frivillig.

– Jeg har kjærlighet for barn og unge. Og så mobba jeg som ungdom selv. Jeg føler jeg gjør gjengjeld, sier han.

Rukana jobber som assistent på Vålerenga skole. Flere ganger i uka setter han seg på bysykkelen for å henge med de unge guttene på Tøyen.

– Vi kan spandere mat på dem, og spiller fotball i timevis. Det er mye «tough love», som er akkurat det gutta trenger, sier Rukana.

Les også: Ungdomsleder ber politikerne gripe inn etter steinkastingen på Stovner

Foredragsholderen

Rukana forteller at han ble mobbet mye i oppveksten, og at han etter hvert tok igjen ved å mobbe andre. Han levde et omflakkende ungdomsliv, med opphold i Syria, Egypt og England. Etter at han kom hjem til Norge har han jobbet med ungdom, både gjennom Tøyen sportsklubb og på egen hånd.

– Jeg opplever at gutta trenger noen de har en god relasjon til, og som tar seg tid til å lytte til dem, sier han.

– De trenger noen voksne som er der for dem, også etter at arbeidsdagen er over.

Han leker med dem, men tar også oppdrageransvaret på alvor.

– Jo gutta, nå kommer det et foredrag, sier jeg til dem når de har rota seg bort i dumme ting.

– Så sier jeg til dem at mødrene deres ikke kom hit til Norge for at de skal gjøre så dumme ting. Jeg ber dem ikke om å være skoleflinke og slike ting, for det hører de så ofte. Jeg ber dem oppføre seg.

Les også: Hiphop-låt ble gangster-bråk

Flere ressurspersoner

Det er ikke enkelt for mange foreldre, mener Rukana, å tilrettelegge for aktiviteter som ungdommene trenger. Når familiene er presset økonomisk, blir det vanskelig, og spesielt når mange har flere barn å tenke på. Kommunen må gi disse ungdommene et tilbud etter skoletid, slik at de slipper å henge ute på gata, mener han.

De trenger voksenpersoner som ser dem.

– De har tillit til meg, og kjenner meg. Og jeg elsker å gjøre dette.

Han mener kommunen må sørge for bedre tilbud til de unge guttene etter skoletid.

– Kommunen må finne de voksne ungdommene som de unge i bydelen ser opp til – og gi dem muligheten til å jobbe med ungdommene, sier han.

Les også: – Raymond og Lan Marie har vært en ulykke for Oslo

– Lær av beredskapen

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, skulle gjerne sett at de frivillige organisasjonene fikk bidra enda mer.

– Frivilligheten kan og bør spille en større rolle. Alle trenger å være en del av et fellesskap, og det finnes blant våre medlemmer, sier Johnsen.

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge

Han mener det er for liten grad av kontakt mellom kommunale tjenester og frivilligheten i det forebyggende arbeidet. Her kan man lære av beredskapssektoren, der det foreligger konkrete planer for hvem som skal gjøre hva i en krisesituasjon, og der frivillige organisasjoner trener sammen med offentlige tjenester som sivilforsvar og brann- og redningsetater.

– Det er et tett og strukturert samarbeid mellom frivillige og det offentlige, med faste møtepunkter. Det er en god modell, og et fint sted å begynne for å få gjort enda bedre forebyggende arbeid i samarbeid, sier Johnsen.

«Frivillighetsportalen»

Johnsen tror at en slags aktivitetsportal vil gjøre jobben lettere; en nasjonal eller kommunal oversikt over frivillige tilbud hvor politi og skolehelsetjeneste kan finne relevante tilbud til ungdom.

– Det finnes en frivillig organisasjon for hver muskel i kroppen. Det er fantastisk, men gjør det vanskelig å ha oversikt. En portal vil kunne hjelpe mye, sier han.

Hans budskap til politikerne, både lokalt og på nasjonalt nivå, er tydelig:

– De bør gå i dialog med oss for å finne enda bedre møteflater. Vi kan gjøre en viktig innsats: Vi har kompetansen, og er noe annet enn det offentlige. Det er ofte lettere for oss å skape en dialog med ungdom med dårligere erfaringer fra møter med det offentlige enn det er for politiet.

Røde Kors og halvmåner

Røde Kors er blant organisasjonene som klarer å gå i den dialogen, blant annet gjennom gatemeglings-programmet. Gatemeglingen gir ungdommer verktøy til å håndtere konflikter, til å sette ord på hva de tenker heller enn å bruke vold.

– I 2017 hadde vi rundt 450 ungdommer innom våre verksteder og kurs i Oslo, sier Børre Frydenlund, leder for gatemegling i Oslo.

80 prosent av kursene holdes av frivillige, forteller han. Et komplett kurs tar rundt 30 timer. Tilbudet var i utgangspunktet underlagt Konfliktrådet, men ble lagt ned. Røde Kors overtok i 2005.

Deltakerne på kursene er vanlige ungdommer. Mange melder seg frivillig, mens andre rekrutteres aktivt av Røde Kors. Et ideelt kurs består av 8–12 ungdommer med ulik bakgrunn, både de som er der helt frivillig og de som trenger timene for avtjening av straffeutmåling, sier Frydenlund.

– Vi ser at Røde halvmånes gode rykte fra opprinnelseslandet til mange gjør at de slipper oss inn i hjemmet sitt når vi aktivt rekrutter ungdom som av en eller annen årsak har behov for gatemegling, sier Frydenlund.

Ønsker bedre oversikt

Frydenlund liker tanken på en nasjonal portal for frivilligheten – selv om den kanskje ikke er så veldig relevant for gatemegling.

– Vi må ofte spissrekruttere deltakere som trenger tilbudet vårt, og vi har jo begrenset kapasitet, sier han.

Dag Harald Drevsjø i Oslo-politiet liker tanken på en portal med oversikt over frivillige tilbud.

– En portal ville vært et glimrende verktøy, sier han.

– Bydelene har god oversikt, men en slik portal vil gjøre det enklere å vite hvilke frivillige tilbud som til enhver tid finnes.

Mer fra Dagsavisen