Innenriks

Mobbing er foreldrenes ansvar

DEBATT: Ikke la mobbernes foreldre slippe unna med å legge skylda på skolen og samfunnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Mor som vil være anonym

Mye har vært sagt og skrevet om mobbing blant barn og unge de siste dagene. Mange kritiserer skolen for ikke å gjøre nok. Enkelte mener at elever som mobber, skal bytte skole. Det bør de ikke, det er mobberens foreldrene som må ta ansvar.

En gruppe har unngått omtale og oppmerksomhet; foreldrene. Først og fremst foreldrene til de som mobber. Men også foreldrene til de som blir mobbet.

Sjøl kommer jeg i siste kategori, som mamma til en som ble mobbet og utestengt på barneskolen. Mobbingen bygde seg sakte opp fra andre, tredje klasse, med en topp i femte og sjette, og heldigvis, noe avtakende i sjuende klasse. I de første årene forsøkte vi å minimalisere problemet i håp om at det skulle gå over av seg sjøl. Vi kalte mobbingen noe annet, for eksempel erting. Vi forsøkte å skjerme og forklare, dekke over og avlede. Vi forsøkte å bygge selvtillit og vi valgte aktiviteter hvor barnet vårt møtte andre barn. Men året består av flest hverdager og skoledager. Ferier og fritidssysler klarte ikke å erstatte behovet for aksept og ønsket om ha venner blant klassekamerater og i nærmiljøet.

LES OGSÅ: Elev fikk kjeft da han varslet om mobbing

Etter hvert mente vi at det var riktig å ta mobbingen og det dårlige klassemiljøet opp med lærerne og de andre foreldrene. Vi ga konkrete, men anonymiserte eksempler på ting som hadde skjedd. Vi visste at flere elever ble utestengt og mobbet, men ingen andre foreldre ønsket å innrømme det, snakke om det – eller kanskje de rett og slett mente at det ikke var alvorlig. Dette gjorde at vi ble så veldig alene. Det var vårt barn og oss det var noe i veien med. De andre foreldrene sa ja til å bli med på tiltak for å bedre klassemiljøet, men de gjorde det halvhjertet fordi de ikke følte at det gjaldt deres barn.

Foreldrene til de barna som mobbet nådde vi ikke inn til. De nektet å innrømme at deres barn var slemme mot andre barn. Ved å fornekte dette, lot de mobbingen fortsette. Vi snakket med mobbernes foreldre på eget initiativ. Vi ba lærerne om å ta opp episoder som hadde skjedd i skoletida, for skolen har selvsagt et ansvar. Men skolen arrangerte aldri noe møte mellom oss og mobbernes foreldre. De tok ikke regi for å utvikle en felles forståelse av hva som kunne gjøres for at begge parters barn skulle få det bra. For sjølsagt forstår jeg som voksen at barn som mobber ikke har det bra. Vi voksne vet at det er en grunn til at barn mobber. For det barnet som blir utsatt for mobbing, hjelper denne innsikten lite. Det vil bare ha venner, det vil bli likt og ha det greit.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke flytt barnet som mobber. Da blir det fort slik at den som alle vet er blitt mobbet, får skylda for det også. De som mobber har makt, og ofte er den som mobber populær, merkelig nok. Ansvarliggjør mobbernes foreldrene. Ikke la disse foreldrene slippe unna med å legge skylda på skolen og samfunnet. Jeg tror at en konfrontasjon mellom mobberens og den mobbedes foreldre, sammen med barna, kan bidra til løsninger. At vi i fellesskap med skolen blir enige om mål og tiltak for å få slutt på trakasseringen.

Mobbingen av vårt barn ga seg da vi flyttet til utlandet og hun fikk gå andre klasse på ungdomsskolen der. For første gang fikk hun gode venner. Hun ble lykkelig og kunne gå videre i livet.

Mer fra: Innenriks