Mistet jobben og flyttet hjem til foreldrene – ble utvandret av staten

Etter 1.600 jobbsøknader uten å få varig jobb, flyttet juristen Stein-Erik Mattsson hjem til foreldrene på Torshov. Etter noen år oppdaget han ved en tilfeldighet at han ikke lenger bodde i Norge.

Av Per Lønning, ABC Nyheter

I 2006 flyttet Stein-Erik Mattsson (60) inn med sine foreldre etter å ha kommet i økonomisk uføre og mistet boligen sin.

Han visste lite om hva som ventet ham.

– Det var rent tilfeldig at jeg oppdaget at jeg var utvandret. Jeg ble forbanna.

Siden 2013 hadde han gått uvitende om sin status som utvandret fra Norge. Det var først i samtalen med kemneren i 2016, etter å ha fått et skattekrav på 300.000, at han fikk vite det.

Den tidligere advokaten og porno-redaktøren valgte å ikke folkeregistrere seg på foreldrenes adresse da han flyttet inn med dem, fordi han var bekymret for at de kunne stå i fare for å miste tjenester fra hjemmesykepleie og hjemmehjelp.

Men dette skulle vise seg å få konsekvenser for Mattsson, og ikke foreldrene. For i årene 2013 til 2018 var han ufrivillig utvandret fra Norge.

– Det jeg ikke visste var at de hadde hatt «loddtrekning» på hvem som skulle bli utvandret etter å ha blitt Uten Fast Bopel, sier Mattsson lakonisk, og refererer til at Skatteetaten hadde tatt ham ut på kontroll i 2013 og fattet vedtak om å registrere ham som utvandret som følge av hans UFB-status.

Tidligere advokat og pornoforkjemper

Yrkesmessig er Stein-Erik Mattsson utdannet jurist, og har besatt ulike stillinger relatert til dette yrket, blant annet som advokat. Mattsson har også vært en ivrig curling-tilhenger, og har hatt ulike verv både i lokale og nasjonale curlingkretser.

Ved siden av dette jobbet han som redaktør for mannebladet Alle Menn i perioden 1994-96, og senere fra 2000 til 2003 som redaktør for de erotiske tidsskriftene Aktuell Rapport, Gull-Rapport og Cats.

Noen vil huske Mattsson fra den såkalte Pornosladd-saken. Sommeren 2002 ga han ut et usensurert pornoblad som ble sendt til stortingsrepresentanter for å skape debatt om pornoloven og prøve den for retten. Han ble anmeldt av SVs Lena Jensen og bøtelagt, men ble frikjent i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Som følge av dommen ble det åpnet opp for usladdet porno i Norge.

Stein Erik Mattsson greide aldri å skaffe seg fast og varig tilknytning til arbeidslivet igjen etter tiden i pornobransjen.

Siv Jensen: – Kan bidra til misbruk

I juli skrev ABC Nyheter om hvordan hjemløse eller adresseløse nordmenn som går uten fast bopel (UFB) i to år automatisk blir registrert utvandret i Folkeregisteret.

Det er hovedsaklig narkomane som rammes av dette regelverket, noe SVs Karin Andersen overfor ABC Nyheter har kalt et overgrep mot forsvarsløse mennesker. Generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd for taperne har tatt til orde for å kartlegge hvor omfattende denne utvandringen er.

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har også uttalt seg om Skatteetatens regelverk, på forespørsel fra Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet.

«Personer som ikke oppholder seg i landet kan urettmessig oppta plasser i fastlegeordningen eller bidra til misbruk av rettighetsordninger», svarer finansministeren, som stiller seg bak Skatteetatens nåværende lovverk.

«Kontrolltiltaket har vist seg å være ett av flere viktige og effektive verktøy for å fange opp personer som ikke overholder sin plikt til å melde utflytting», sier Jensen.

– Eksport av fattigdom

Stein-Erik Mattsson er verken narkoman eller hjemløs, men likevel rammet regelverket også ham, etter å ha blitt uten fast bopel (UFB).

Å ha status som utvandret i Folkeregisteret kan nemlig få konsekvenser for nordmenns rettigheter og plikter i samfunnet.

– Én ting er nå meg, som er rimelig ressurssterk med høy utdannelse. Men hva med alle dem som faktisk befinner seg på gata og trenger hjelp, men som faktisk er blitt «eksportert» til intetsteds?

– Hvordan i all verden skal et menneske som ikke greier å skaffe seg tak over hodet ha kapital til å etablere seg utenlands? Det er rett og slett en eksport av fattigdomsproblemer, og lite verdig et samfunn som det vi har i Norge, mener Mattsson.

Saken fortsetter under bildet.

For Stein-Erik Mattsson tok det tre år før han oppdaget at han var utvandret av Skatteetaten.
Foto: Per Lønning, ABC Nyheter

For Stein-Erik Mattsson tok det tre år før han oppdaget at han var utvandret av Skatteetaten. Foto: Per Lønning, ABC Nyheter

Ble værende i uvisse

Etter at både far og mor hadde gått bort, meldte Mattsson formelt flytting innenlands til foreldrehjemmet i Åsengata mellom Torshov og Sandaker i Oslo høsten 2014.

– Jeg hadde ordnet med flyttemelding og sendt den til det som den gang het Skatt Øst. Så hørte jeg ikke noe mer, sier han, og tenkte at alt da var i orden med adresseregistreringen i Folkeregisteret.

Så går det noen år. Mattsson benytter flittig både den digitale posttjenesten Digipost og Skatteetatens nettportal Altinn, der han ordner alle sine skatteanliggender, som innsendingen av selvangivelsen.

Han forteller at han aldri fikk vite via disse tjenestene at han var blitt utvandret fra Norge.

– Noe av det merkeligste med det som skjedde meg var at jeg aldri fikk beskjed om at jeg var «utvist», sier Mattsson.

– Gjør det vi kan for å rette opp i feil

Skatteetaten har valgt ikke å kommentere Mattssons sak og viser til underdirektør Lise Gro Eriksens svar da ABC Nyheter først omtalte saken i juli.

– Vi gjør det vi kan for å nå frem med informasjon om vedtaket til dem som skal utvandres, men vet at det kan forekomme at vi ikke lykkes med dette. Vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre våre arbeidsprosesser, og vi gjør det vi kan for å rette opp feil i tilfeller hvor noen blir urettmessig utflyttet, sa Eriksen til ABC Nyheter forrige måned.

Oppga ikke postadresse

Mattsson har ikke mottatt dagpenger fra NAV siden sommeren 2013, og trodde lenge dette skyldtes hans status som utvandret.

Gry Bovard Hansen, avdelingsdirektør ved styringsenheten i NAV Arbeid og ytelser, sier at dagpengene ble stanset fordi Mattsson ikke møtte til avtale, ikke svarte på henvendelser fra NAV og ikke oppga en postadresse som NAV kunne kontakte ham på.

– Det ble sendt varsel om midlertidig stans i dagpengene, uten at han responderte på det. Etter at dagpengene ble stanset tok han igjen kontakt med NAV. Han ble da oppfordret til å søke om å få gjenoppta dagpengene. Det ønsket han ikke, fordi han ikke ville oppgi en postadresse, sier avdelingsdirektøren til ABC Nyheter.

Ifølge regelverket må arbeidssøkere som mottar dagpenger stille på møter som NAV kaller inn til, og det må være mulig for NAV å ta kontakt med dem.

Krav om 300.000: – Du er utvandret

I 2016 får Mattsson vite at han har stående et ubetalt skattekrav på 300.000 kroner. Det hadde gått så langt at beløpet hadde blitt pålagt gebyr og blitt sendt videre til utpanting via kemneren i Oslo.

Han ringer så kemneren for å høre hva dette her er for noe. For dette kunne jo ikke stemme.

– Det første den som tar telefonen sier til meg er at «du er utvandret».

– «Jeg er ikke det», sier jeg. «Hvis dere mener det, burde jeg ikke blitt ilagt skatt».

Siden 2013 hadde Mattsson gått uvitende om at han var utvandret. Det var først i samtalen med kemneren i 2016 at han fikk vite det.

Etter å ha vært i dialog med Skatteetaten får han ettergitt skattekravet på 300.000, men uten noen form for begrunnelse.

– Når de først begynte å tilleggbeskatte en mann som ifølge dem ikke lenger bodde i Norge, så unnlot de også å orientere om dette digitalt. Isteden gikk de til utpantingsforretning. Hvor da? I Syria? På Færøyene? I Norge kunne det jo ikke være, for der var jeg jo ikke ifølge dem.

«Uten kjent oppholdssted»

Utvandringsstatusen i Folkeregisteret står uendret, noe han i desember 2017 prøver å gjøre noe med.

– Jeg leverte flyttemelding fra utlandet og hjem, skrev i den at jeg ikke hadde bodd i utlandet, og meldte nok en gang rett adresse, der jeg fortsatt bor i dag. Men i vedtaket ville Skatteetaten ikke akseptere at jeg flyttet tilbake til Norge. Det virket som de ikke ønsket meg tilbake, sier Mattsson.

I vedtaksbrevet han mottok fra Skatteetaten en måned senere, i januar 2018, stod det følgende:

«Etter flere år med registrering uten kjent oppholdssted, kom du ut på en kontroll i 2013, og det ble da fattet vedtak om å registrere deg som utflyttet fra Norge i henhold til folkeregisterlovens § 4-3 tredje ledd (på vedtakstidspunktet gjaldt folkeregisterforskriften § 4-7 nr. 2 første punktum) som lyder:

"Person som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, registreres som utflyttet, med mindre registermyndigheten antar at personen oppholder seg her uten å ha tilknytning til en bestemt kommune."»

– Flyttemeldingen ble glatt oversett, til tross for at jeg kan dokumentere at den ble innsendt. Og på toppen av det hele ble jeg skjønnslignet med en stor inntektspåplussing – jeg som altså, ifølge dem, ikke bodde i Norge, sier han, og peker på skattekravet han fikk mot seg i 2016.

«Saken legges i bero inntil skriftlig dokumentasjon som bekrefter at du faktisk har hatt opphold i Norge siden 2013 fremlegges», stod det i Skatteetatens begrunnelse for avslaget på Mattssons flyttemelding.

– Mister rettigheter - må likevel skatte

Han hadde nå meldt flytting to ganger. Innenlandsflyttingen i Norge fra 2014, og den fra utlandet til Norge i 2017. Men i årene som arbeidsledig og utvandret måtte han fortsatt betale skatt av den tidvis lille inntekten han hadde, sett bort fra kravet som ble ettergitt i 2016.

– Det er jo ganske vilt. Det var et rent helvete å få aksept for at jeg oppholdt meg i det landet jeg alltid har bodd i. Jeg fikk avslag på avslag, selv om flyttemeldinger er noe du selv er pliktig til å inngi og står ansvarlig for.

Omgjorde vedtaket

Sommeren 2018 så Mattsson behov for sosialhjelp og bostøtte,

Han oppsøkte NAV Sagene i Oslo, som innvilget sosialhjelp og stilte kravet om at for å få bostøtte fra dem, måtte han være registrert som bosatt i Norge.

Etter å ha fremlagt kontoutskrifter fra årene tilbake til 2013, samt fått søsteren til å bekrefte bostedsadressen for seg, ble Mattsson igjen bostedsregistrert i Norge.

Vedtaket om utvandringen fra 2013 ble omgjort i et brev fra Skatteetaten i august 2018.

Men han må fortsatt betale på innkrevingskostnader for skjønnsligningen, som ifølge ham selv ble ettergitt uten begrunnelse da han klagde tilbake i 2016.

Han bærer nå på en uro for hvilke følger det å ha vært utvandret i så mange år kan få for ham når han nå etterhvert skal pensjonere seg.

– Kunne vært fremmedkriger

I disse dager holder Stein-Erik Mattsson og søsteren på å fordele boet etter foreldrene. Huset der han har bodd siden 2006 inngår i dette, og han er dermed nødt til å bevege seg ut på flyttefot igjen.

Mattsson vurderer i samme slengen å si fra seg sitt norske statsborgerskap, nå som han atter en gang må melde fra til Skatteetaten om at han blir Uten Fast Bopel.

– På den måten kan de jo ikke «utvise» meg igjen. For da har jeg ikke lenger noe pass å reise på, og de kan heller ikke ekspedere meg ut siden da ingen land vil ta meg imot.

Mener det er brudd på menneskerettighetene

– Staten kan ikke utlevere norske borgere fra Norge til utlandet, men å stemple dem som utvandret, det går greit. Dette er ganske talende for hvor urimelig den regelen er. At de kan tvangsutvandre deg, sier Mattsson.

Etter å ha gått utvandret i flere år, mener Mattsson staten bryter artikkel 9 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ved at «Ingen må utsettes for vilkårlig [...] landsforvisning.»

– Jeg var en av dem som var «utenfor» Norge i mange år. Staten skal jo ha kontroll på norske statsborgere som bor utenlands. Jeg kunne for alt de vet ha vært fremmedkriger i Syria.

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter.