Mindre erfaring gir økt risiko

Regjeringen trosser alle motargumenter og vil endre abortloven slik at alle begjæringer om fosterantallsreduksjon, også de som fremmes i den lovbestemte selvbestemtperioden før uke 12, må avgjøres i en abortnemnd.

Helsedepartementet lener seg tungt på tilbakemeldingen fra en håndfull leger ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim, som er eneste behandlingstjeneste i landet som får utføre slike inngrep – inngrep som beskrives som kompliserte og høyspesialiserte.

De utfører imidlertid så få inngrep at legenes manglende erfaring kan påvirke risikoen.

Det skriver regjeringen selv i forslaget om endringer i abortloven, en lovendring som i praksis nekter norske kvinner rett til selvbestemt fosterantallsreduksjon før 12. uke.

Og når regjeringen i lovforslaget argumenterer for hvorfor inngrepet ikke kan gjøres før etter uke 12, viser den til at legene ved St. Olavs hospital mener at inngrepet er vanskelig å gjøre tidligere.

LES OGSÅ: Først lovforslag, så høringsrunde, behandling i regjering, lovproposisjon til Stortinget. Og åpen høring i komiteen. I en sak som var avgjort på forhånd. – Vi sitter her med åpne ører

Strid om tidspunkt

I regjeringens lovforslag heter det nemlig: «Fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin som utfører fosterreduksjonene i Norge har pekt på at det er teknisk vanskelig å utføre fosterreduksjon tidlig i svangerskapet og mener det av medisinske årsaker ikke kan anbefales å utføre fosterreduksjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke».

Det er imidlertid blitt trukket i tvil av verdens kanskje fremste ekspert på feltet.

Den amerikanske professoren Mark I. Evans har utført flere enn tusen fosterreduksjoner gjennom 35 år, er en pioner i utviklingen av inngrepet, og står bak majoriteten av faglitteraturen på feltet de siste tre tiårene.

– Det er klart at uansett hvem som fremmer ideen om at det er tryggere å vente, så har vedkommende ikke tilstrekkelig kompetanse til å ta vare på disse pasientene, sa han til Dagsavisen for en drøy måned siden.

– Det er absolutt ingen forbedring i resultatene ved å vente til 13 uker eller lenger. Faktisk er det slik at etter hvert som graviditetsperioden øker ut over 12 uker, reduseres nettofordelen. Nedsiden og faren for prematuritet øker. I praksis, siden det ikke er noen forbedring ved å vente etter 12 og 13 uker, finnes det ikke noe medisinsk grunnlag for å tvinge pasientene til å vente. Et slikt forslag kan bare handle om å tjene en politisk agenda, sa Evans.

Han sier at den ideelle perioden for å foreta inngrepet, er mellom 11 og en halv og 12 og en halv uke ut i svangerskapet, men at det er praktisk mulig å gjøre tidligere.

LES OGSÅ: Det store flertallet av helsefagmiljøer går mot endring av abortloven når det gjelder fosterreduksjon, men én gruppe har fått fullt gjennomslag: Landets prester og biskoper

Omstridt risiko

Fagmiljøet på St. Olavs hospital, og derfor også regjeringen, legger tung vekt på risikoen for det eller de gjenværende fostrene ved en fosterantallsreduksjon.

«Fosterreduksjon er et komplisert inngrep med risiko også for gjenværende foster. Det oppgis ulike tall for komplikasjonsrisiko, men de fleste skriver 5-10% risiko for tap av gjenværende foster ved reduksjon i tvillingsvangerskap», heter det i St. Olavs hospitals høringsuttalelse til regjeringens lovendring.

Risikoanslaget er omstridt. I et tidligere intervju med Dagsavisen har seksjonsoverlege ved Senter for fostermedisin, Torbjørn Moe Eggebø, i tillegg sagt at risikovurderingen er satt sammen av bakgrunnsrisiko og prosedyrerisiko. Prosedyrerisiko er den risikoen som selve inngrepet kan medføre, mens bakgrunnsrisiko er den risikoen som svangerskapet i seg selv kan føre til.

Eggebø var klar på at behandlingstjenesten ikke kan skille mellom de to.

LES OGSÅ: Verdens fremste på feltet sabler ned det ene fagmiljøet regjeringen lytter til om fosterreduksjon: – Et slikt forslag kan bare handle om å tjene en politisk agenda

Sier det er trygt

Overfor Dagsavisen viser Eggebø til at det er kun de mest erfarne legene ved Senter for fostermedisin som utfører inngrepene. De gjør også andre, kompliserte inngrep, som blodtransfusjoner og drenering av væske i fosterets brysthule.

– Er du enig i det departementet skriver om at mindre erfaring påvirker risikoen?

– Jeg tror ikke vi kan konkurrere med Mark Evans, som har gjort over tusen inngrep. Men det er ikke så veldig stor forskjell mellom oss og Nederland, som har gjort 118 inngrep i sin studie, og i Danmark der de har gjort rundt 100 inngrep i Aarhus. Så vi vil kunne sammenligne oss med Danmark.

– Men departementet skriver at fordi den norske behandlingstjenesten har mindre erfaring, kan det påvirke risikoen.

– Jeg svarte på det så godt jeg kunne. Jeg tror vi kan sammenligne oss med Danmark.

– Men kan du svare ja eller nei?

– Nei, nå svarer jeg: Vi er ikke nybegynnere lenger. Vi var vel nybegynnere da vi begynte så vidt. Men vi er ikke nybegynnere nå, og vil kunne sammenligne oss med danskene, men ikke med Mark Evans. Det er mitt svar.

– Er det trygt å gjøre dette inngrepet i Norge?

– Ja.

LES OGSÅ: Intervju med KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad: Mener abortstriden har begeistret velgerne

Samarbeid i Norden?

Professor Mark I. Evans har anbefalt at Norge etablerer et europeisk samarbeid.

– For et land med Norges størrelse vil antallet være lavt og de som gjennomfører inngrepene får ikke mulighet til å bygge kompetanse. La derfor noen unge fostermedisinere ta over, send dem til London, Paris eller andre sykehus som gjør mye av dette, og la dem være der i seks måneder for å få erfaring. Deretter kan de komme tilbake og lære opp andre, har Evans tidligere uttalt til Dagsavisen.

Nils-Halvdan Morken, som til daglig er overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland, er leder i Norsk gynekologisk forening (NGF). Han mener et samarbeid kan være fornuftig.

– Det er en berettiget tanke å sette et spørsmålstegn ved. Det finnes andre høyspesialiserte inngrep innen fostermedisinen der vi har internasjonal utveksling, eksempelvis når vi har tilfeller med tvillingtransfusjon, sier Morken.

Han viser til at fostermedisinere allerede har en egen sammenslutning i Norden der dette kan adresseres.

– Jeg stiller ikke spørsmål ved kompetansen til mine medlemmer som jobber ved St. Olavs hospital. Men i Norge har vi bare hatt drøyt 30 tilfeller. Norden har en samlet befolkning på 30 millioner. Det kan tenkes at det kan opprettes et nordisk samarbeid om disse inngrepene, sier han.

I lovforslaget skriver altså regjeringen selv at fordi den norske behandlingstjenesten har mindre erfaring med inngrepet, kan det påvirke risikoen. Samtidig skriver regjeringen ikke et ord om tiltak for å bygge kompetanse og erfaring på feltet.

– På hvilke andre felt i helsevesenet ville man akseptert at høyspesialiserte og kompliserte inngrep skal gjøres av en behandlingstjeneste som mangler erfaring – og uten at det gjøres noe for å bøte på det?

– Mitt poeng under høringen sist uke var at dette er en politisk hestehandel gjort under regjeringsforhandlingene på Hadeland. KrF måtte få dette beinet. Det ville vi aldri akseptert på noe annet felt i helsevesenet, sier han.

Dette er saken

• I februar la helseminister Bent Høie (H) fram et lovforslag om at fosterantallsreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, men at kvinnene må møte i abortnemnd uansett om begjæringen fremmes før uke 12.

• Bakgrunnen er at statsminister Erna Solberg (H) lovet KrF muligheten til å forhandle om abortloven dersom partiet valgte hennes regjering, fremfor regjeringssamarbeid med venstresiden.

• Lovens endres tross omfattende innvendinger fra helsefagmiljøer, interesseorganisasjoner og politiske motstandere.

• Helseministeren har vist til at leger ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital, det eneste stedet som utfører inngrepet i Norge, har stilt seg positive til innstrammingen.

• Fagmiljøet på St. Olav argumenterer med at inngrepet er komplisert, og derfor må gjøres etter uke 12. I dag utsetter de uansett alle inngrep til etter uke 12, med hjemmel i abortforskriften.

• En av verdens fremste eksperter på feltet, den amerikanske professoren Mark I. Evans, har i Dagsavisen gått hardt ut mot de norske legene. Han mener det ikke er et problem å gjøre inngrepet før uke 12, og har uttalt at dette «er en politisk sak forkledd som en medisinsk».

• Justisdepartementets lovavdeling slo i 2016 fast at dagens abortloven åpner for fosterantallsreduksjon på friske foster.

• Siden 2016 er det foretatt 56 slike inngrep.