– Denne utlysningen skal få fram raske løsninger, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen om storsatsingen «Lavutslipp 2030». – Det innebærer å prioritere prosjekter der det planlagte forskningsforløpet har kort tidshorisont, utdyper han.

Millioner til kutt

Forskningsrådet skal bruke 355 millioner kroner på forskning som kan føre til «raske og dype» utslippskutt i transportsektoren og jordbruket.

Innenriks

 

Det er formålet med nyskapningen «Lavutslipp 2030».

– For 355 millioner vil vi kunne realisere mange gode forskningsprosjekter med en betydelig effekt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

– Hva ligger i ambisjonen om «raske» kutt i utslippene?

– Så raskt det kan la seg gjøre med god kvalitet. Det viktigste er at målinger og beregninger kan vise betydelige reduserte utslipp fram mot 2030. Vi vil vektlegge prosjekter som er relativt konkrete med tanke på løsning, og i denne runden i mindre grad grunnleggende prosjekter som har et langt tidsperspektiv før en løsning kan komme i bruk.

– Viktig bidrag

– Hvor avgjørende kan denne forskningen bli?

– Dette er et viktig bidrag som skal virke sammen med andre tiltak. Det som er positivt med målrettede forskningsprosjekter er at effektene av forskningsresultatene kan tas ut på mange områder. Som for eksempel vil en batteriløsning som gjør det mulig med elektriske fartøy i norske fjorder, få effekter i alle de fartøyene som får denne teknologien. Hvor store kutt i CO2-utslippene forskningen vil føre til er umulig å si, men når vi ser hvilke forskningsprosjekter som vinner fram i konkurransen, vil vi kunne si noe om potensialet disse har.

– Hva slags teknologi eller produkter forventer du skal komme ut av Lavutslipp 2030?

– I jordbruket er det et ønske om mindre bruk av fossilt brensel, men også nye og innovative løsninger for reduksjon av metan og lystgass. Håpet er at Forskningsrådets midler vil bidra til at det satses på utvikling og implementering av teknologier og systemer som vil redusere utslippene gjennom for eksempel digitalisering, automatisering og elektrifisering. Tilsvarende ser vi at det innenfor maritim næring og gods- og varetransport, nå ligger til rette for at nye løsninger kan fases inn etter hvert som de utvikles.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Både og

– Vil hvermannsen dra nytte av denne forskningen, eller er det primært næringslivet den kan bli nyttig for?

– Svaret er både og. Dette vil være forskning som kommer samfunnet til nytte, men også hvermannsen. Hvermannsens nytte vil være som kjøper og bruker av varer og tjenester som kan leveres med mindre klimagassutslipp, for eksempel en utslippsfri fergetur over fjorden eller gods kjøpt på internett som leveres med en elektrisk drevet varebil.

– Hva må til for at Forskningsrådet i etterkant kan konkludere med at de 355 millionene var vel anvendte penger?

– At vi kan vise fram løsninger og teknologi som er tatt i bruk, og at vi kan vise til målinger og beregninger som viser store utslippsreduksjoner fra ikke-kvotepliktig sektor.