Greenpeace har fått mye lokal støtte for sin kamp mot kull i India, men indiske myndigheter mener miljøvernorganisasjonen koster landet dyrt. FOTO: GREENPEACE

Miljøkamp på liv og død

I mange land viker ikke myndigheter og næringsliv tilbake for noe i kampen mot miljøorganisasjonene.

– Jo flere slag vi vinner i miljøkampen, dess sterkere blir motstanden. Når miljøødeleggerne opplever reell motstand, tar de i bruk hardere virkemidler, konstaterer Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Et svært aktuelt eksempel i så måte er metodene indiske myndigheter nå benytter mot miljøorganisasjonen.

– De har blant annet frosset alle kontoene våre, slik at vi ikke får betalt husleie eller lønn til våre ansatte i India. Det kan innebære at alle de 340 som jobber for oss der kan miste jobben i løpet av én måned, forteller Gulowsen.

Pirater og agenter

Også tidligere har Greenpeace fått føle på kroppen at det kan koste dyrt å drive miljøvern. I 2013 ble Greenpeace-skipet Arctic Sunrise tatt i arrest av russiske styrker. De 30 om bord ble pågrepet og siktet for piratvirksomhet. Først etter flere måneder i fengsel og omfattende internasjonalt diplomati, ble aktivistene fra 19 land sluppet fri.

Også flere andre miljøorganisasjoner, både WWF-Norge, Naturvernforbundet og Bellona, forteller til Dagsavisen at de blir motarbeidet av myndighetene i andre land.

– Russland er det mest aktuelle nå, med nye lover som stempler organisasjoner som mottar støtte fra utlandet som fremmede agenter. En av våre partnere har akkurat havnet på lista over agenter, og driver i disse dager sin kamp i retten i Tsjeljabinsk, forteller Yngvild Lorentzen, leder for Internasjonal avdeling i Naturvernforbundet.

Usbekistan og Aserbajdsjan er andre land hun trekker fram som eksempler på steder hvor det er blitt svært vanskelig å drive miljøarbeid.

Ukentlige drap

Også daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, trekker fram Russland som et vanskelig land, ikke minst på grunn av de nye «agent-lovene».

– Og så har vi jo også Nikitin-saken, tilføyer han.

Det tok Bellona seks år og 17 rettssaker før den tidligere russiske ubåtkapteinen Aleksandr Nikitin ble renvasket for anklagene om spionasje og høyforræderi.

Men det er langt fra alltid at «miljøødeleggerne», for å bruke Gulowsens betegnelse, tar rettsvesenet i bruk for å stanse sine motstandere. I mange tilfeller anser de at det enkleste er pistol. Det viser en oversikt fra organisasjonen Global Witness, som i mer enn to tiår har kartlagt blant annet drap på miljøaktivister.

– Hver uke blir minst to personer drept for å ta et standpunkt mot miljøødeleggelser. Noen blir skutt av politiet under demonstrasjoner, andre blir skutt ned av leiemordere. I næringslivets jakt på stadig nye landområder de kan utnytte, må de som står i veien for dem i økende grad betale den ultimate prisen, heter det på organisasjonens nettsider.

Farlige land

Oversiktene til Global Witness tilsier at minst 116 miljøaktivister ble drept i fjor, nesten dobbelt så mange som antallet drepte journalister. Trolig er det reelle tallet mye høyere, etter som mange av drapene skjer i jungelområder og andre steder som ligger avsides til. Vannkraftutbygging, gruvedrift og jordbruksrelatert virksomhet er de vanligste årsakene til drapene.

– I Brasil var det 29 miljørelaterte drap i fjor, i Columbia 25 og 15 på Filippinene, men det er likevel Honduras som er det farligste landet for miljøaktivister på grunn av dårlig lovverk og veldig dårlig etterforskning der, forteller Gulowsen.

Ifølge Global Witness er det snakk om 101 slike drap i Honduras bare siden 2010.

Også i India er det blitt registrert flere drap på miljøaktivister.

– Hvordan møter dere i Greenpeace disse utfordringene?

– Det er litt ulikt avhengig av land. I land hvor det er farlig å operere, legger vi veldig vekt på kildebeskyttelse, sikker transport, sikre kontorer og den type ting, svarer Gulowsen.

– Hva er bakgrunnen for konflikten med indiske myndigheter?

– I fjor kom det en rapport hvor det hevdes at vår virksomhet i India har en negativ innvirkning på bruttonasjonalproduktet på 2–3 prosent hvert år. Vi har hatt kampanjer mot store kullprosjekter i India, men å hevde at de har så stor effekt er sinnssykt. Vi er også blitt beskyldt for uakseptabel innflytelse ved bruk av utenlandske penger.

– Hva vil dere gjør nå?

– Vi har bedt blant annet norske myndigheter om å legge press på India og har også vært i kontakt med Utenriksdepartementet om dette flere ganger, senest sist uke. Men vi har så langt ikke fått noe svar, sier Gulowsen.

Heller ikke Dagsavisen har så langt fått noen forklaring fra UD på hvorfor Greenpeace ikke har fått noen tilbakemelding.