Innenriks

Migrasjonskrise i regjeringen

Frp går mot utenrikspolitikken til regjeringen partiet selv er en del av.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) var i går innkalt til Stortinget, etter press fra Frp, for å redegjøre om Norges tilslutning til FNs migrasjonsplattform. Saken har skapt splid i regjeringen, og Frp har tatt ut dissens.

Men det var ikke nok: Regjeringspartiet gikk i går også aktivt mot sin egen regjerings utenrikspolitikk da partiet fremmet forslag om å «avvise norsk tilslutning til FNs migrasjonsplattform».

Det fikk opposisjonen til å reagere.

LES OGSÅ: Opposisjonen skjønner ikke hvorfor FNs migrasjonsplattform havner i Stortinget nå: – Regjeringen kaster bort Stortingets tid

«Sterkt beklagelig»

– Det er to ting som er oppsiktsvekkende i denne saken. Det ene er at regjeringen åpent bringer en uenighet innad i regjeringen til Stortinget, og appeller til oss om å løse den uenigheten. Det andre er at Frp går langt i å uttrykke mistillit til sin egen statsråd i salen, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, til Dagsavisen.

Rent formelt uttrykte faktisk Jon Helgheim, Frps innvandringspolitisk talsperson, mistillit til Søreide ved å omtale Norges tilslutning til migrasjonsplattformen som «sterkt beklagelig».

– Helgheim brukte Stortingets språk til å si at han ikke har tillit til utenriksministeren. Han brukte begrepet «sterkt beklagelig» om en handling hun er konstitusjonelt ansvarlig for. Hun forsto jo utmerket godt hva han hadde gjort, for hun gikk opp på talerstolen og sa hun ikke hadde noe å beklage. Men Helgheim var ikke klar over det sjøl, slik jeg forsto ham, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Helgheim avviser imidlertid at han brukte begrepet for å uttrykke mistillit mot utenriksministeren.

LES OGSÅ: Regjeringen har sagt ja til å gripe inn i medias dekning av migrasjon: FNs omstridte migrasjonserklæring ber om å påvirke mediene for å «forme oppfatningen av migrasjon»

... men medieminister Trine Skei Grande sier: Regjeringen skal ikke påvirke medienes dekning av migrasjon

Regjeringens ansvar

I Norge har regjeringen stor makt i utenrikspolitikken. Norsk tilslutning til migrasjonsplattformen er helt og holdent regjeringens avgjørelse, og ikke en sak Stortinget i utgangspunktet skal behandle.

At regjeringen i går redegjorde for saken i Stortinget skjer etter at Norge formelt sluttet seg til avtalen under en FN-konferanse i Marokko tidligere denne uka, etter at forhandlingene var avsluttet i juli i år, og etter at regjeringen har deltatt aktivt i forhandlingene det siste halvannet året. Flere i opposisjonen gjorde et poeng av at dersom saken skulle ha kommet til Stortinget, burde den kommet på et langt tidligere tidspunkt.

SV-leder Audun Lysbakken holdt lite tilbake da han gikk på talerstolen.

– Dette er bare et skuespill og en pinlig affære der Stortingets tid misbrukes til å gi et regjeringsparti en mulighet til å komme ut av en knipe med sine egne velgere, sa Lysbakken, og fortsatte:

– Vi har det sånn i utenrikspolitikken at regjeringen til og med kan gå til krig uten å komme til Stortinget først. Men dette kommer regjeringen til Stortinget med. Men vi er ikke bedt om å gi noe råd, det er regjeringen, med Frp, som står ansvarlige for tilslutningen til migrasjonsplattformen. Regjeringen kunne kommet til Stortinget lenge før den ble vedtatt, men det har den altså ikke gjort, sa Lysbakken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frps største frykt

I Søreides redegjørelse understreket hun flere ganger at migrasjonsplattformen ikke tvinger fram endringer i norsk innvandringspolitikk.

– Norges holdning er at norsk lovgivning og tilhørende ordninger fungerer godt, og at den globale plattformen ikke gir grunnlag for å endre det norske regelverket, sa Høyre-statsråden.

Frp har imidlertid de siste ukene gjentatte ganger sådd tvil om hvilke konsekvenser migrasjonsplattformen faktisk kan medføre, og partiet frykter at FN-dokumentet kan føre til liberalisering av innvandringspolitikken på sikt.

Helgheim sier til Dagsavisen at Frps største frykt er at andre partier med en mer innvandringsliberal politikk kan bruke migrasjonsplattformen til liberalisering den dagen Frp og Høyre ikke lenger sitter i regjeringskontorene.

– Med litt ulik ordlyd sa utenriksministeren en rekke ganger at plattformen ikke legger noen begrensninger på lands mulighet til å styre egen innvandringspolitikk. Stoler du på henne?

– Den er ikke juridisk forpliktende, sier Helgheim.

– Men stoler du på at det utenriksministeren sier om konsekvensene av migrasjonsplattformen er riktig?

– Det er riktig som hun sier at den ikke er juridisk forpliktende. Men hun tok også det forbeholdet at plattformen ikke direkte vil føre til det ene eller det andre, men indirekte kan heller ikke utenriksministeren si at den ikke vil føre til noe. Jeg er enig i at utenriksministeren la fram en riktig versjon av hva status for avtalen er, men som professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary har sagt, så vil slike avtaler legge et betydelig press på utformingen av norsk politikk. Det er egentlig helt selvfølgelig at når det står 29 ganger i avtalen at «vi forplikter oss til», så er det forpliktende, sier Helgheim.

– Men utenriksministeren var veldig klar på at Norge selv bestemmer over egen innvandringspolitikk.

– Det er fordi de ikke har intensjon om å følge opp de punktene i avtalen. De har intensjon om at andre land utenfor Europa, som ikke følger opp gjeldende forpliktelser i dag, skal ta denne avtalen på alvor. Selv har ikke regjeringen tenkt til å ta den på alvor, og derfor kommer disse forbeholdene. Det er en urealistisk tilnærming spør du meg.

– Har du tillit til utenriksministeren?

– Dette har ikke noe med tillit å gjøre, det er en politisk uenighet. Frp har tatt dissens, og det er helt vanlig.

LES OGSÅ: Venstres Abid Raja og KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier at deres partier ikke vil støtte noen av Sylvi Listhaugs tre forslag til ny innvandringspolitikk

Migrasjonsplattformen

* FNs migrasjonspakt ble 10. desember vedtatt under et møte i Marrakech i Marokko. Det er den første internasjonale migrasjonspakten som har blitt vedtatt.

* Avtalen skal etter planen behandles og trolig endelig vedtas i FNs hovedforsamling 19. desember.

* Plattformen, som er en politisk erklæring og skal derfor ikke signeres av statene, ble vedtatt ved akklamasjon under FN-konferansen.

* Avtalen danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer og har som mål å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger. Dokumentet er ikke juridisk bindende.

* Avtalen har fått sterk kritikk av flere land. Mange land frykter en tilstrømming av flyktninger og mener pakten utfordrer landenes nasjonale suverenitet.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen