Mer skatt kan gi mindre skatt

For tiden pågår det store diskusjoner både i Norge, EU og OECD om Google, Facebook, Amazon og andre store multinasjonale digitale selskaper, om hvordan de skal skattlegges.

Dette er også noe som i høyeste grad opptar skattedirektør Hans Christian Holte.

– Når det gjelder digitale selskaper med aktivitet i flere land, er det en sentral utfordring med dagens skatteregler, både i Norge og internasjonalt, at fysisk tilstedeværelse står sentralt for å kunne skattlegge disse selskapene, påpeker Holte.

– Det betyr at hvis et utenlandsk selskap selger varer og tjenester til forbrukere i Norge, og det skjer uten at selskapet fysisk er til stede her, har ikke Norge rett til å beskatte inntektene fra dette salget, fortsetter han.

LES OGSÅ: Grønn skattejakt på Facebook- og Google-millioner

– Shopper skatteregler

Milliarder av kroner som kan bli svært viktige for å sikre velferden i årene framover, glipper dermed mellom fingrene på skattemyndighetene både her til lands og i andre land.

I EU er det slik at de digitale selskapene i dag betaler mindre enn halvparten så mye i skatt for tradisjonelle selskapene. EUs finanskommissær Pierre Moscovici har kalt dette et «svart hull» i EUs skattesystem, ifølge Klassekampen.

Noen land, slik som Frankrike, Storbritannia, New Zealand og India, har respondert på denne utfordringen ved å varsle særnasjonal beskatning av de multinasjonale digitale selskapene. Holte tror ikke dette er veien å gå.

– Hvis det er store forskjeller mellom lands skatteregler kan de store multinasjonale selskapene organisere selskapsstrukturen og transaksjoner slik at de «shopper skatteregler» for å få minst mulig skatt, påpeker han.

– Det vil få konsekvenser for velferden vår og vil også kunne påvirke tilliten til og oppslutningen om skattesystemene våre.

I neste uke reiser Holte til Santiago i Chile, hvor han i kraft av å være leder av OECDs internasjonale forum for skatteadministrasjoner (FTA) vil framføre følgende hovedbudskap til skattedirektører fra store deler av verden:

– Først og fremst må vi bruke kreftene på de viktigste utfordringene i årene som kommer. 1. Å skape et forutsigbart internasjonalt skattesystem for næringsliv og stater, ved å redusere og fjerne smutthull, uklarheter og risiko for dobbeltbeskatning. 2. Å finne gode løsninger for skattlegging av digital økonomi og digitaliserte samfunn. 3. Å utvikle og effektivisere utvekslingen av informasjonen mellom skatteadministrasjoner og bidra til åpenhet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lavere skatteinntekter

Men en etablering av et internasjonalt skattesystem som sørger for at Google, Facebook, Amazon og alle de andre digitale gigantene begynner å betale langt mer skatt enn i dag, kan også få en motsatt og mindre lystelig effekt.

– Vi må forstå hvilke konsekvenser dette kan få, sier Holte.

– For eksempel eksporterer Norge gass til mange land, og med dagens regelverk skattlegges overskuddet fra denne virksomheten bare i Norge. Dersom det blir nye regler som gjør at en større del av overskuddet skjer i landene der varer og tjenester forbrukes, og mindre i landet der selskapene har sitt hovedkontor, kan det bli lavere skatteinntekter for Norge fra for eksempel eksport av gass.

Vil vinninga dermed gå opp i spinninga? Det vet ikke skattedirektøren så langt, men at det uansett er nødvendig med internasjonalt samkjørte skatteregler, holder han fast ved.

LES OGSÅ: I kampen mot Facebook og Google ber mediebedriftene Stortinget vurdere å innføre en særskatt for gigantene etter britisk modell

– Viktigere samarbeid

– Skatteadministrasjoner i OECD-landene har de siste 15-20 årene utviklet et samarbeid om håndteringen av en stadig mer internasjonal økonomi. Etter hvert som stadig flere økonomiske transaksjoner krysser landegrensene, har samarbeidet blitt viktigere. Stadig flere land, også utenfor OECD-systemet, har sluttet seg til samarbeidet, som nå teller 53 land.

Holte har merket seg at det fra flere hold hevdes at det internasjonale samarbeidet går for langsomt framover, og at Norge derfor bør innføre egne nasjonale tiltak uten å avvente internasjonal enighet. Han avviser denne kritikken.

– I min rolle som både norsk skattedirektør og styreleder i OECDs skattedirektørnettverk, er det min erfaring at det internasjonale skattesamarbeidet utretter mer og jobber raskere enn tidligere. Og på de fleste områder må tiltakene være internasjonalt koordinert for å være effektive, slår han fast.

877 milliarder

* Staten fikk inn 877 milliarder skattekroner i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå/NTB.

* Det var 67 milliarder kroner mer enn i 2017, noe som tilsvarer en økning på over 8 prosent.

* Oljesektoren sørget for det meste av økningen med hele 45 av de 67 milliardene. Dette skyldtes at oljeprisen i store deler av 2018 gikk opp.

* Det var også en økning i skatteinnbetalingene fra alle andre kategorier, med unntak av statens andel av fellesskatten på alminnelig inntekt, som også går til kommuner og fylkeskommuner.