Mer natur skal vernes

Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt flere prosesser som vil føre til at mer natur vil bli tatt vare på enn de snaut 17 prosentene av fastlandsarealet som allerede er vernet, opplyser direktør Janne Sollie til Dagsavisen.

Flere parkønsker

Ønsket om mer naturvern framkommer i den nyeste utgaven av Natur- og miljøbarometeret, som Dagsavisen også omtalte tirsdag. Her svarer også 60 prosent at de er helt eller ganske enig i at «mer av Norges landareal burde vernes som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat».

I dag er det 41 nasjonalparker i Norge, 34 på fastlandet og sju på Svalbard.

- Blir det flere?

- På mange måter har vi gjort oss ferdige med de store verneområdene, og vi er snart ferdige med nasjonalparkplanen og verneplanene for våtmark, myr, skog, sjøfugl og kyst. Men det hender at folk foreslår nasjonalparker selv. Vi har fått forslag om nasjonalpark på Tjøme, Jomfruland, Fosen i Trøndelag og Lofoten. Miljøverndepartementet har gitt oss beskjed om at alle lokale initiativ skal behandles godt, og vi har derfor satt i gang prosesser for Tjøme og Jomfruland, sier Sollie.

- Men vi kommer ikke til å tvinge gjennom nye nasjonalparker. Det må være stor lokal oppslutning om dette.

- Hva kan være mer aktuelt enn mange nye nasjonalparker?

- Det som ligger foran oss nå, er skogvern og marint vern. I løpet av de 11 årene jeg har vært i direktoratet, har det skjedd veldig mye, og vi har fått nye virkemidler for å kunne ta vare på mer natur. Naturmangfoldloven gir oss mulighet til å ta vare på utvalgte naturtyper og prioriterte arter i mindre områder, svarer Sollie.

- Problemet i dag er at selv om vi har vernet opp mot 17 prosent av fastlandsarealet, er veldig mye av det fjell, og mindre er naturtyper i lavlandet og langs kysten. En evaluering viser at vi må gjøre noe med det.

I løpet av året skal direktoratet komme med en anbefaling om hvordan dette skal følges opp, slik at hele bredden i norsk natur blir tatt vare på, forteller Sollie.

- Hvor mye mer blir vernet?

- Jeg tror ikke andelen kommer til å øke mye utover 17 prosent. Det skal mye til. Det blir nok heller mange mindre områder, slik som lynghei, slåttemyr og kulturlandskap av andre slag. I dag har vi jo også 2.045 naturreservater, og de utgjør ikke mer enn 1,7 prosent av landarealet. Det er heller ikke sikkert det blir snakk om tradisjonelt vern. Det kan bli snakk om mer liberale regimer enn i dag, noe som åpner for at det fortsatt kan drives for eksempel jordbruk og skogbruk med visse begrensninger.

Pengemangel

- Hvordan skal dere få vernet mer skog?

- Nesten halvparten av de truede artene finnes i skog. Ordningen med frivillig vern har vært en suksess. Vi har fått tilbud om mange bra områder fra skogeierne i bytte mot økonomisk kompensasjon. Da vi startet opp med dette, mente enkelte at vi bare ville få dårlige områder, men det har ikke vært tilfellet. Og får vi tilbud om noe som ikke er bra, sier vi bare nei til det, sier Sollie.

- Dagens Næringsliv skrev lørdag at dere mangler penger til skogkjøp.

- Ja, vi har over lengre tid fått tilbud om mer skog enn det er penger til. Dette har vi problematisert i ett år eller to. Det ville ha vært en fordel hvis vi kunne ha fortsatt oppkjøpene, og også vi deler bekymringen for at dette skal stoppe opp, sier Sollie.

tor.sandberg@dagsavisen.no