Venstre åpner for å gi arbeidsminister Robert Eriksson det flertallet han trenger, men stiller klare krav til både innstraminger og ytterligere frislipp i arbeidsmiljøloven.

- Mer 
kvelds­jobbing, 
Eriksson!

NYTT ARBEIDSLIV: Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) kan få Venstres støtte til store endringer i arbeidsmiljøloven. Men da krever det liberale partiet mer enn søndagsjobbing av den blåblå statsråden.

- Dette er en myk oppmyking av arbeidsmiljøloven, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) om endringer han foreslår å gjøre i arbeidsmiljøloven.

Regjeringen foreslo i går å fjerne kollektiv søksmålsrett og en rekke endringer i arbeidsmiljøloven:

Midlertidighet: En kan ansette noen midlertidig uten at det er begrunnet i et midlertidig behov på arbeidsplassen. Den midlertidige ansatte kan sies opp etter 12 måneder uten begrunnelse, og en vikar kan lønnes lavere enn bedriftens egne ansatte.

Søndagsarbeid: En kan avtale å jobbe opp mot 26 søndager på rad.

Overtid: Arbeidsgiver skal kunne pålegge 5 timer mer overtid per uke og 5 timer mer per måned. I tillegg økes grensen for hva man kan avtale av overtid lokalt fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned.

Venstre-leder Trine Skei Grande gjorde klart allerede under sin landsmøtetale i vår at Eriksson har det liberale partiet i ryggen:

«Hør her Robert Eriksson: Du kan regne med Venstres helhjertede støtte til fornuftige oppmykinger og tilpasninger i dagens arbeidsmiljølov slik at vi får et mer fleksibelt og mer inkluderende arbeidsliv. Sammen har vi flertall.»

 

Kravliste

Men Venstre har også klare krav til endringer i Erikssons forslag:

* Midlertidig ansatte bør etter regel bli fast ansatte etter to år. I dag er hovedregelen fire år.

* Arbeidstilsynet må styrkes.

* En bør endre dagens regler for kvelds- og nattearbeid, ikke bare søndagsarbeid.

- Vi har tidligere foreslått i Stortinget at dagens regler der alt arbeid mellom klokka 21.00-06.00 er nattarbeid skal endres. Vi vil legge oss på EU-normen der man regner at arbeid etter midnatt er nattarbeid, sier Sveinung Rotevatn, arbeidspolitisk talsperson for Venstre.

I dag er sier loven at en ikke skal jobbe om natta, men tillitsvalgte kan avtale seg til egne ordninger lokalt der det er tariffavtale.

 

KrF skeptisk

Venstre åpner for å støtte regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven selv om Kristelig Folkeparti ikke blir med. Men Rotevatn ser klare fordeler med å få med seg sentrumskameraten. De og regjeringen ønsker seg varige endringer.

KrFs arbeidspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad gjør det klart at han vil samtale med de andre partiene.

- Vi vil bidra konstruktivt for å få til et mer fleksibelt arbeidsliv, men ikke en uthuling av det vernet som ligger i arbeidsmiljøloven, sier Ropstad.

Han har tidligere uttalt til Dagsavisen at det er uaktuelt å gå tilbake til arbeidslivspolitikken fra Bondevik II-regjeringen. Det står han fast ved.

- Vi ønsker ikke å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser, og er tvert imot opptatt av en innsnevring av dagens regler når det gjelder hvor lenge du skal være midlertidig ansatt før du får din første faste jobb, sier Ropstad.

 

Folk flest

Arbeidsministeren mener endringene han foreslår først og fremst kommer arbeidstakerne til gode.

- Jeg synes det er fornuftig som arbeidsminister for alle norske arbeidstakere å lytte til de arbeidstakerne som står på gulvet, sier Eriksson.

Andre nestleder Dag Terje Andersen (Ap) i arbeidskomiteen på Stortinget, mener regjeringen seiler under falskt flagg.

- Konsekvensen av disse endringene er en tøffere hverdag for folk flest. Flere vil havne i midlertidig stilling, uten den tryggheten en trenger når en skal etablere seg og søke om lån, sier han.

Allerede før forslagene ble lagt fram hadde Eriksson klart å provosere. LO-leder Gerd Kristiansen mener statsråden kommer med en «krigserklæring». Dette avviser Eriksson. Det gjør også NHO som er godt fornøyd med både prosess og de foreslåtte endringene.

Det eneste i forslaget de har problemer med er at aldersgrensene er hevet.

- Vi mener hovedproblemet er å få folk mellom 60 og 65 år å jobbe, og at det å øke aldersgrensene til 75 år hjelper lite på den problemstillingen. I tillegg kan en ikke bare skyve på aldersgrensene uten å gjøre noe med de ytelsene som følger med, mener administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO.

Forslaget skal sendes ut på høring før sommeren med tre måneders høringsfrist.

sofie.prestegard@dagsavisen.no