Sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen reagerer kraftig på regjeringens forslag om å fjerne de fleste særordninger for flyktninger i folketrygden.

– Mer fattigdom og store utgifter

Regjeringen vil stramme inn på trygdeordningene for flyktninger. – Smålig, sier sosialbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). – Rettferdig, svarer arbeidsministeren.

Innenriks

 

– Denne regjeringen har gjentatte ganger fremmet smålige kutt som gjør livet vanskeligere for folk som ikke kan jobbe. Framover er det flyktninger og innvandrere som mottar trygd som ikke skal få rett til trygd hvis de trenger det. Dette vil bare føre til mer fattigdom og store utgifter for Oslo og andre kommuner, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Les også: - Nyttig å regne på innvandring

Flere på sosialhjelp

Hun reagerer kraftig på regjeringens forslag om å fjerne de fleste særordninger for flyktninger i folketrygden. En av de viktigste endringene er å fjerne unntaket fra kravet om 40 års botid når det gjelder alderspensjon og uføretrygd. Formålet er å få flere flyktninger i jobb. Regjeringen la nylig fram den såkalte perspektivmeldingen, som viser at inntektene må økes eller utgiftene kuttes med 5 milliarder kroner etter 2030, for å bevare velferdsstaten som i dag.

Trygdekutt er ikke løsningen, mener Thorkildsen.

– Alderspensjon og uføretrygd gis til personer som i liten grad er arbeidsføre. At disse gruppene får reduserte rettigheter og mindre forutsigbare inntekter gjør dem neppe mer arbeidsføre og integrerte, sier Thorkildsen.

Hun mener innstrammingene tvert imot vil velte store utgifter over på kommunene. Også KS har tidligere uttrykt bekymring for at endringene i folketrygden vil gjøre innhogg i kommunebudsjettene.

– Vi ser at sosialhjelpsutgiftene øker, flere trenger mer hjelp over lengre tid. Innstramninger og tiltak som nå foreslås vil forsterke dette. Kommunen vil få økte utgifter til sosialhjelp, ikke minst Oslo med sin befolkningssammensetning, sier Thorkildsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Rettferdig

Regjeringen anslår en årlig innsparing på mellom 2,4 og 4,6 milliarder kroner fra innstrammingene får full effekt i 2060.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) avviser at kommunene vil sitte igjen med regninga.

– Vi har i samarbeid med KS foretatt beregninger av disse endringene. Kommunesektoren vil bli kompensert for større merutgifter. Vi vil også se på de langsiktige konsekvensene for utviklingen for flyktningfamilienes økonomi, og da særlig for barnefamiliene, sier Hauglie.

I motsetning til Thorkildsen, mener Hauglie at regjeringen nå legger til rette for at flere kan komme seg i jobb.

– Aktiv deltakelse i arbeidslivet er en viktig arena for integrering og trivsel for den enkelte, og det er dessuten en forutsetning for den langsiktige bærekraften for det norske velferdssystemet. Å fjerne særrettigheter for flyktninger som lever på stønader er ett av mange virkemidler for å få innvandrere over i arbeid og aktivitet, sier hun.

Hauglie kaller de nye trygdeordningene «rettferdige» fordi de likestiller flyktninger med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. Hun understreker også betydningen av at Norge ikke framstår som altfor attraktivt sammenlignet med andre land.

– Vi skal ha ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men det er samtidig viktig at vi ikke har velferdsordninger som er vesentlig bedre enn alle andre land, sier Hauglie.

Les også: - Vi blir nedringt av uføre

– Å stille krav er å bry seg

Thorkildsen lar seg imidlertid ikke berolige. Hun mener innstrammingene er de siste i en lang rekke velferdskutt som på sikt vil føre til økt barnefattigdom, og viser blant annet til endringene i bostøtte for uføre, som Dagsavisen tidligere har omtalt.

– Samlet vil forslagene framover føre til økt fattigdom, og økt barnefattigdom, i en befolkningsgruppe som allerede er økonomisk marginalisert, sier Thorkildsen.

En fersk rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at 1 av 10 norske barn i dag lever i fattigdom. Det er en tredobling siden 2001.

– Vi mener, i motsetning til SV, at det å stille krav til personer på sosialhjelp er å bry seg, parerer arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Hun understreker at regjeringen foreslår å utvide ordningen med supplerende stønad – en slags statlig sosialhjelp – til også å gjelde uføre personer med flyktningstatus.

– For å forebygge fattigdom er både en god skole viktig sammen med arbeid og aktivitet. Alle elever på 1.–4. trinn som henger etter i lesing, skriving og regning skal nå få tilbud om intensiv opplæring. Vi har også innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Formålet er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget, sier Hauglie.