Innenriks

Mener jødehat må straffes

Politiet og påtalemyndigheten må begynne å slå hardt ned på hatefulle ytringer mot jøder i Norge, for å unngå en eskalering som ender med vold mot jødene, sier Ervin Kohn.

Lederen av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, mener straffeloven nå må bli tatt i bruk mot en rekke nettsteder som sprer løgner om jødene og fornekter at holocaust fant sted.
– Folkemord skjer ikke fra den ene dagen til neste. Det som skjer før folkemord er umenneskeliggjøring, og før det kommer demoniseringen, og før det stigmatisering med konspirasjonsteorier og hatefull tale. Det er en kjede som begynner med ord og som ender i vold, sier Kohn til Dagsavisen.

– Jøder er terrormål

Natt til i går ble en 37 år gammel jøde drept i København, etter at en mann begynte å skyte utenfor synagogen i Krystalgade ved Nørrebro. Angrepet kom bare en drøy måned etter terroraksjonene i Paris, som krevde blant annet fire jøders liv.
Som i Paris, hvor det først ble slått til mot redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo, var terroren i København todelt, med et helt annet mål først, før skytingen mot synagogen.
– Jeg kjenner sorg og sinne over at en sivil ubevæpnet jøde er blitt drept. Nå vet vi også at etter enhver terroraksjon, kommer en følgeaksjon rettet mot jødiske mål, sier Kohn.
– Jeg vil ikke krisemaksimere, men samtidig må vi heller ikke være naive. Og hvis vi ikke anerkjenner at jødiske mål er uttrykte terrormål, er vi naive, tilføyer han.
Etter terroren i Paris ba Det Mosaiske Trossamfund i Oslo politiet om styrket vakthold utenfor synagogen.
– Har dere fått det?
– Vi har løpende og god kontakt med politiet og er trygge på at sikkerheten er på plass. Vi føler oss trygge på at politiet passer på oss, svarer Kohn.
Rita Abrahamsen ved den jødiske menigheten i Trondheim, forteller om kontinuerlig kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste.
– Vanligvis patruljerer politiet forbi synagogen. I tillegg har vi også egne vakter, men jeg regner med at vi slutter med det nå, sier Abrahamsen.
– Han som ble skutt og drept i København, sto jo også ubeskyttet utenfor synagogen der, forklarer hun.

– Tåler ikke drap

Det et sted mellom 1.300 og 1.500 jøder i Norge.
– Vi er veldig få og en veldig sårbar minoritet. Vi tåler ikke drap på jøder i de to menighetene våre. Det vil være helt katastrofalt, sier Kohn.
Så langt har angrepene på jøder i Norge, bare ført til materielle skader. I 2006 ble det avfyrt en rekke skudd mot synagogen i Oslo. Samme år ble det kastet en molotovcocktail mot synagogen i Trondheim. Trusler mot jøder er derimot nærmest en del av hverdagen.
– Det har vi levd med i mange år, sier Abrahamsen.
Hatefulle ytringer er også blitt skremmende vanlig, ikke minst på internett. Kohn ramser i løpet av sekunder opp en rekke nettsteder hvor hatet mot jødene er rødglødende og hvor fornektelsen av alt som har med jødeutryddelsene å gjøre, framstår som absolutt.
– Det er ikke mulig å imøtegå disse ytringene med normal debatt eller med sannheten, konstaterer Kohn.

Tre års fengsel

Straffelovens paragraf 135 a slår fast at «den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.»
– Denne paragrafen skal beskytte svake grupper. Likevel ønsker både Frp og Høyre å fjerne den, sier Kohn opprørt.
– Du mener den bør brukes langt oftere enn nå?
– Jeg mener ikke at alle hatefulle ytringer skal møtes med straffeloven. Både politikere og alle andre må kjenne sin ytringsplikt stilt overfor hatefulle ytringer. Det betyr likevel ikke at ingen slike ytringer skal bli møtt med straffeloven. Så langt har det bare vært fem slike saker, og det mener jeg er for lite. Det kan ikke være slik at politiet ikke har en rolle å spille når det gjelder hatefulle ytringer. Både politiet og påtalemyndigheten må være modige og ønske å reise rettssaker om dette, svarer Kohn.
Han håper at opprettelsen av en egen hatkrimgruppe ved Manglerud politistasjon i Oslo politidistrikt skal føre til at flere blir dømt for sine hatefulle ytringer. Gruppen kom på plass 1. september i fjor, blant annet som følge av at Riksadvokaten i 2012 forlagte at hatkriminalitet måtte prioriteres høyere, og kritikk fra OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Mer fra Dagsavisen