Mener det er viktig å åpne dørene for nye politiske partier

Til tross for bompartiets raske suksess, blir partilederen for Liberalistene mer inspirert av Rødt.

«Andre partier» ser ut til å bli en av kommunevalgets store vinnere, med anslagsvis 13 prosent av stemmene, ifølge meningsmålingene. Dette skyldes i stor grad Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) sin popularitet, men også andre mindre etablerte partier kjemper om velgernes oppmerksomhet.

I likhet med FNB er partiet Liberalistene ganske nyetablert. De stilte med én liste ved kommunevalget i 2015, men stiller nå med lister i hele 42 kommuner ifølge Valgdirektoratet.

Partiet fikk ikke inn noen representanter ved forrige kommunestyrevalg, men i løpet av inneværende periode har representanter fra andre partier gått over til Liberalistene.

– Vi har én bystyrerepresentant i Sandefjord og én vara i Hå kommune via en bygdeliste. Dette på tross av at ikke stilte i noen av disse kommunene i 2015, sier partileder Arnt Rune Flekstad.

Les også: Stor oversikt: Her er gavene som finansierer partienes valgkamp

Mot offentlig sløsing

Flekstad forteller at partiets politikk er tuftet på en konsekvent liberalistisk tankegang, og synes at dette er noe som mangler blant de etablerte partiene.

– Det er flere partier som mener de er liberale, men som kun er liberale der de vil. Et eksempel er Frp, som mener de er liberale helt til det kommer til innvandring og verdipolitiske spørsmål, sier Flekstad.

Han mener derfor at Liberalistene representerer noe unikt i det politiske landskapet, og trekker frem avbyråkratisering og det å få ned kostnadene i kommunene, som viktige saker for partiet.

– Hvorfor er det mye bompenger og eiendomsskatt? Fordi pengebruken i kommunene har eksplodert. Vi ønsker å få ned det vi kan kalle offentlig sløsing, sier Flekstad.

For å få til dette mener han det er viktig at Liberalistene som parti må kunne kritisere både venstre- og høyresiden, og i likhet med FNB anser Liberalistene seg som blokknøytrale.

Les også: Regner med flere nye partier

Ser til Rødt

Selv om FNB raskt har økt i popularitet ønsker Flekstad å bygge opp sitt parti på en litt annen måte.

– Det er imponerende at en aksjonsform har klart å gi resultater, men om de skulle satt seg sammen og stemt over ting, er det ikke sikkert de hadde vært enige om så mye annet, sier Flekstad.

Mens FNB har blitt etablert på bakgrunn av en konkret sak, påpeker Flekstad at Liberalistene har blitt etablert på bakgrunn av et felles verdisyn. Derfor har Liberalistene andre politiske partier de ser til for inspirasjon til å utvikle seg videre.

– Vi anser oss litt mer som Rødt som leverer en helhetlig, ideologisk forankret politikk. Selv om vi er veldig uenige i verdisynene til Rødt, ser vi på det som et ærlig og helhetlig parti. Vi ønsker å oppnå det samme når det kommer til organisering og vekst, sier Flekstad.

Flekstad mener det er viktig at man åpner dørene for nye partier som ønsker å delta i politikken, og kan fortelle at han gledelig signerer når det blir samlet inn signaturer for å starte nye partier, selv om han ikke nødvendigvis er enig i politikken de ønsker å føre.

Les også: Nestleder i Helsepartiet, Lene Haug, blir både inspirert og deprimert av bompartiets suksess.

Ser positiv vekst

Selv om det er vanskelig å forutse hvordan partiet vil gjøre det under valget til høsten, er Flekstad fornøyd med veksten og utviklingen han ser i partiet. Han har et håp om at Liberalistene skal gjøre det greit i Tromsø, Sandefjord, Bærum og Hå, da de har markert seg i disse kommunene. Ved stortingsvalget i 2021 er målet at de skal få inn én representant på Stortinget.

– Om vi kommer inn med én kandidat kan vi påvirke ved å påpeke ting, mener Flekstad.

Les også: I dag er det to måneder til innbyggerne i flere byer kan våkne opp til en helt ny politisk hverdag

Fakta: De små partiene

* Ved høstens kommune- og fylkestingsvalg ligger kategorien «andre» an til å bli en av valgvinnerne. Dette skyldes i stor grad suksessen til Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), men det inspirerer også andre partier med nasjonale ambisjoner.

* Dagsavisen har kontaktet flere nye partier som har som mål å komme inn på Stortinget og forandre norsk politikk.

* Partiene er med i det norske Partiregisteret. Det kreves 5.000 underskrifter for å bli registrert.

* Dagens parti, Helsepartiet, ble stiftet i 2016. De fikk 0,4 prosent oppslutning ved forrige stortingsvalg. De stiller lister i elleve kommuner ved høstens kommune- og fylkestingsvalg.