Melkeskeptikerne

Tetyana Kalchenko heller rå mandler og vann i blenderen på kjøkkenet sitt i Oslo. Etter noen minutters during er drikken ferdig: et beige, kremet alternativ til melk. Hun har knapt drukket kumelk på seks år.

- Noen aspekter ved den industrialiserte produksjonen kan jeg ikke stå inne for, sier hun.

Kritisk til kraftfôr

Spesielt er hun kritisk til kraftfôret kuer spiser for å produsere tilstrekkelige mengder melk, og til at fôret inneholder soya og palmeolje.

«Palmeolje har vist seg å øke fettinnholdet i melk og gis spesielt til høytytende dyr», påpekes det i en artikkel fra Bioforsk Økologisk tidligere i år. Forfatterne nevner også den økte bruken av kraftfôr til melke­kyr, som skyldes at melke­produksjonen er blitt mer intensiv.

- Hvorfor kjøre soya gjennom kuer når jeg kan spise det direkte? Det er bedre for miljøet, regnskogen, dyrene og menneskene, sier Kalchenko.

Hun spiser ikke kjøtt, og er aktivt engasjert i å spre kunnskap om plante­basert kosthold. Hun er også lege, og passer på at hun får i seg nok kalsium.

- Melk er strengt tatt helt unødvendig, mener hun. Kalchenko, som er født i Ukraina, har mild laktoseintoleranse.

Halvert melkeinntak

Kalchenko og samboer Jørgen Michaelsen føyer seg inn i statistikken som viser at nordmenn drikker stadig mindre melk.

Mens totalinntaket i 1980 var 180 liter per person, var det i 2013 nede i 91 liter. Samtidig får én av fem kvinner og én av ti menn ikke i seg nok kalsium, ifølge den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3.

En undersøkelse som Ipsos MMI gjennomførte for Opplysningskontoret for Meieriprodukter i fjor, viser at særlig kvinner har kuttet melk. Nesten én av fem kvinner i alderen 15-24 år tar forbehold i kostholdet fordi de har, eller tror de har, melke­allergi eller laktoseintoleranse, eller av andre grunner ikke tåler melk. I Norge er det imidlertid kun 2-3 prosent som lider av laktoseintoleranse, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund. På verdensbasis er likevel tallene mye høyere. (NTB Tema)