Med jobb av stor betydning

Iselin Nybø kommer ti minutter for sent – selvsagt behørig varslet med to tekstmeldinger.

– Noe sier meg at du ikke liker å ikke komme til avtalt tid?

– Hehe, nei. Det er vel ingen som liker det?

Statsråden for forskning og høyere utdanning ler mye, hun er rent ut overstrømmende. Men Nybø er først og fremst en seriøs dame, mindre kjent for overraskende sprell enn for hard arbeidsinnsats. Det står en «til å stole på»-aura rundt henne. Selv har Nybø omtalt seg som «verdens kjedeligste person» i et intervju.

– Torbjørn Røe Isaksen forsikret meg om at jeg faktisk ikke er den kjedeligste personen i verden, sier Nybø.

– Før han la til at jeg ikke er den morsomste heller.

Torbjørn Røe Isaksen: – Samfunnsmodellen vår vil knake i sammenføyningene

Det viktigste av alt

Sommerprat er hygge og glede, god stemning og god plass til politiske utspill på sidene. Når journalisten helt på tampen åpner for at Nybø kan si hva hun vil, et hvilket som helst utspill, og det vil komme på trykk, holder hun tilbake.

– Hvis jeg sier noe stort og spennende nå, vil det overskygge alt det vi har snakket om. Det vil jeg jo ikke.

Forskning og utdanning er nemlig noe av de viktigste vi driver med. Iselin Nybø tenker på sektoren hun har ansvar for hver eneste våkne time, sier hun, halvveis spøkende.

– Alt jeg gjør i denne jobben har jo så stor betydning.

Fem punkter

Nybø har pekt seg ut fem områder hun skal løfte iløpet av de fire årene hun har på seg. På spørsmål om hun vil løfte fram ett av dem som viktigere enn andre, svarer hun nei. Så da får vi dra gjennom hele lista:

1. Lærerutdanningen. Her har regjeringen økte lengden fra fire fem til år, og økt kravet til mattekunnskap for alle.

– Vi ser allerede effekten: Søkertallet var rekordhøyt i år, kommenterer Nybø.

2. Bedre kvalitet i utdanningen – ikke bare i forskning, som gjerne snakkes mest om.

– Her snakker vi om ting som en mentorordning, og å merittere undervisning, ikke bare publisering. Og bedre praksistilbud i studieløpet.

3. Digitalisering.

– Det handler om alt fra å sette studentene i enda bedre stand til å forstå vår digitale verden og til å fungere i den, til at forskningen bør publiseres som open acces, åpent for alle. Samfunnet har jo allerede betalt for den.

4. Det grønne skiftet.

– Her spiller forskningen en nøkkelrolle, selvsagt. Vi må finne nye løsninger og utvikle ny teknologi.

5. Sterkere kobling mellom næringsliv og akademia.

– Jeg er fra Stavanger og vet at omstilling er noe vi må holde på med hele tiden. Vi trenger et kunnskapsintensivt næringsliv. Vi har som mål å bruke tre prosent av BNP på forskning. I dag ligger vi rundt to prosent, der det offentlige og private bidrar omtrent like mye.

Les også: – Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise (+)

– På vei inn i grøfta

Regjeringen legger fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i høst, en «overgripende plan, der alle departementer bidrar». Planen vil angi hvordan forskningsmidler skal prioriteres.

I høst gjøres også en «mulighetsstudie», der regjeringen vil drøfte alternative organiseringsformer for universiteter og høyskoler.

Det er her den kontroversielle foretaksmodellen er iferd med å stå opp fra de døde. Foretaksmodellen innebærer at universitetene drives som selvstendige enheter, omtrent som en bedrift, med større ansvar for egen økonomi og, som en konsekvens, i mer direkte konkurranse mot hverandre.

Forslaget var sist oppe i 2003. Da ble det høvlet ned av sinte akademikere. Nybø vil unngå at vi havner der denne gangen.

– Foretaksmodellen er bare en av løsningene vi vil utrede, men nå er vi i ferd med å havne i den grøfta der vi bare snakker om den, i stedet for å diskutere ulike løsninger for en bedre organisering av sektoren.

Nybø sier at det finnes mange nyanser mellom dagens modell, der universitetene er direkte underlagt statsråden, og en mer markedsorientert modell.

– Det er ikke gitt på forhånd hvor vi havner. Men er dagens modell optimal? Hver gang et universitet vil legge ned et fag, klager en stortingsrepresentant og krever at statsråden griper inn.

– Er det ikke med demokratisk kontroll som sørger for at små fag, typisk innenfor humaniora, opprettholdes av hensyn til vår nasjonale dannelse?

– Jo, men ikke alle trenger å tilby de samme små fagene. Dette ble drøftet i humaniorameldingen regjeringen la frem i fjor. Som oppfølging av den har vi hatt et møte med de berørte rektorene, og så blir det en videre utredning der berørte fagmiljø trekkes med.

– Men du vil ikke instruere, sier du. Hvorfor ta en så viktig sektor ut av demokratisk kontroll?

– Det er jo ikke det vi vil. Nå er vi på vei inn i grøfta.

Omgitt av genier

Iselin Nybø trodde ikke hun kom til å bli statsråd i denne regjeringen. Hun hadde nettopp mistet plassen sin på Stortinget etter valget og var koblet av den interne prosessen i Venstre om partiet burde gå i regjering med Frp.

– Jeg sa til alle som spurte at jeg ikke trodde vi ville gå inn i regjering, men at om vi gjorde det, ville jeg trolig få en rolle.

Da Trine Skei Grande ringte en sen mandagskveld trodde Nybø hun skulle få tilbud om å bli statssekretær ved Statsministerens kontor.

– Jeg var nok den som brukte lengst tid på å si ja. Jeg bare lo og lo før jeg klarte å svare, sier hun.

Nå er hun sjef for den sektoren hun mener er vår aller viktigste og nyter at hun «ofte er den dummeste personen i rommet», som hun sier det selv – siden hun hele tiden omgir seg med landets fremste hjerner. Minst en gang om dagen tenker hun på hvor privilegert hun er.

– Jeg pleier å si at jeg har «the best gig in government». Det er en stor ære, sier Iselin Nybø.