Innenriks

MDG vil forby engangsplast – dette er det du trenger å vite

– Alle politikere snakker nå om plastproblemet. Vi viser at vi er partiet som krever at de også følger opp i praksis.

FORNEBU (Dagsavisen): Miljøpartiet De Grønne vil forby engangsartikler av plast, rydde kunstgressbaner for gummikuler innen 2020, og gi fiskerne penger for å fiske etter plast.

Partiets storoffensiv mot plast ble vedtatt av et enstemmig landsmøte på Fornebu.

Jeg er veldig fornøyd med at MDG med dette tar ledelsen i kampen mot plast. Alle politikere snakker nå om plastproblemet. Vi viser at vi er partiet som krever at de også følger opp i praksis, sier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes.

Dette er saken: Lørdag vedtok MDGs landsmøte en omfattende resolusjon mot plastforsøpling i Norge. Avtroppende nasjonal talsperson, Rasmus Hansson, er en av dem som i forkant var ute og argumenterte for et slikt forbud.

Forbudet vil gjelde all plast som har kort levetid: Emballasje, klistremerker, bestikk, kopper, tallerkener, ballonger, sugerør, q-tips, barberhøvler, og kulepenner. Forbudet skal være på plass innen 2020, med mål om å fase ut all miljøskadelig plast innen 2024.

Partiet vil også fjerne såkalt gummigranulat, de små svarte gummikulene, fra alle norske kunstgressbaner innen 2020, og gi fotballen penger for å bytte ut plast med miljøvennlige alternativer.

Resolusjonen som ble vedtatt inneholder også en ambisjon om å gjøre Norge til det første landet der bilene kjører på dekk uten mikroplast.

Videre vil MDG at fiskeflåten skal få betalt for å hente opp plast fra havet. Fiskeindustrien er en av de store kildene til plastforsøpling av havene.

Partiet vil også sette av én milliard kroner i året til å rydde opp etter plastforurensing i utviklingsland. Den første milliarden mener de bør komme allerede i revidert budsjett for 2018, som legges fram av regjeringen til uka og skal vedtas i Stortinget i juni.

Hva betyr det? Flere partiet tar til orde for å gjøre noe mange av plastproduktene med kort levetid, som vi bruker til daglig.

Uansett om det blir et forbud, en utfasing over tid, eller ulike former for begrensninger, så kan det være at du etter hvert eksempelvis ikke lenger bruker q-tips av plast, men av tre.

Erstatningen for plastprodukter er papp, papir og andre nedbrytbare materialer. Det er noe dyrere å produsere, men det er ikke sikkert at du som forbruker vil merke det.

Flere dagligvarekjeder har varslet reduksjon eller kutt i bruken av plastprodukter. Meny har mål om å kutte all engangsplast i løpet av året, men sier samtidig at forbrukerne ikke vil merke det på prisen.

– Det er veldig positivt at dette problemet nå er blitt dagsaktuelt, og vi kommer til å utnytte dette for å gjøre ting bedre. Dersom kunder begynner å etterspørre engangsbestikk i tre, så selger vi det. Vi er ikke avhengig av at produktene er i plast, sa Jens Olav Flekke, daglig leder i Dagligvarehandelens miljøforum, nylig til Dagsavisen.

En del av MDGs forslag går lenger enn de øvrige partiene. Det er likevel ikke umulig at MDG får støtte fra flere. Plastforurensing har blitt en het potet i norsk politikk det siste året. Tidligere har forsøpling av naturen bare vært en profilsak for småpartiene som til vanlig, dog i ulik grad, profilerer seg på miljøpolitikk.

Etter hvert har de store partiene hevet seg på. Forrige helg deltok statsminister Erna Solberg (H) og flere andre statsråder på Strandryddedagen - som ifølge arrangøren, den ideelle foreningen Hold Norge Rent, er den største kollektive ryddedugnaden i Norge.

Det store bildet: Plastforsøpling er et enormt problem både i Norge og i resten av verden.

I henhold til beregninger fra World Economic Forum tilføres verdenshavene 15 tonn plast i minuttet, døgnet rundt, hele året. Ifølge rapporten, som kom i 2016, vil det i 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene, dersom det ikke gjøres noe med problemet.

Plastindustriens forsknings- og teknologisenter Norner ved Stathelle, anslår at plastforbruket skal tredoble seg i verden fram mot 2060.

Her hjemme i Norge vurderer Miljødirektoratet følgende store kilder og skader til marin forsøpling: Fiskeri- og oppdrettsrelatert avfall, forbruksrelatert avfall, bygg- og anleggsavfall, langtransportert avfall og avfall fra skipsfart.

Noen av kildene til mikroplast er slitasje av bildekk, maling og vedlikehold av båter, maling og vedlikehold av bygg og veier, granulat fra kunstgressbaner, vask av tekstiler og annet som havner i avløpssystemet og plastavfall kastet i naturen.

Regjeringen har allerede satt i gang en utredning av en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen, som er en viktig kilde til marin forsøpling. Norge skal bruke 150 millioner kroner over bistandsbudsjettet til tiltak mot marin forsøpling.

Regjeringen har også signalisert at den vil komme med flere tiltak mot plastforurensing i løpet av året.

SV-leder Audun Lysbakken varslet i Dagsavisen nylig at partiet i forbindelse med revidert budsjett vil fremme en rekke forslag mot plastforurensing, blant annet at alle produsenter og importører av plast må ta ansvar for sine produkter dersom de havner i naturen.

Les flere saker fra MDGs landsmøte her:

Denne helga skal MDG velge ny, mannlig talsperson, som skal utgjøre partiets lederduo sammen med Une Aina Bastholm. Hun peker på Arild Hermstad som sin favoritt.

Siste kveld med gjengen for Rasmus Hansson: Tar på seg skylda for at partiet ikke kom over sperregrensa i 2017-valget (Dagsavisen+)

Mer fra Dagsavisen