Innenriks

MDG frykter Venstre ble lurt

– Det eneste Venstre, KrF, Frp og Høyre har blitt enige om, er en våpenhvile midt i valgkampen, mener MDGs Une Aina Bastholm.

Bilde 1 av 4

Godt over en uke etter regjeringspartiene ga grønt lys til en bompengeavtale, er det fortsatt ikke helt klart hva konsekvensene av avtalen er, mener nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Aina Bastholm.

Spesielt hva som skjer med regjeringens mål om å redusere trafikken i byene er det sprikende uttalelser om, mener hun.

Nullvekstmålet som gjelder for både Stavanger, Oslo og Bergen, innebærer at biltrafikken ikke skal være høyere i 2029 enn den var i 2017.

I regjeringsplattformen står det at målet skal videreutvikles i forbindelse med neste nasjonale transportplan, i tråd med teknologiutviklingen med vekt på å redusere utslippene.

I bomavtalen står det at regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, framkommelighet og arealbruk innen utgangen av 2019.

Les også:Ordføreren ut mot regjeringens bom-kompromiss

Uklart mål

Venstre har presentert dette som en stor seier. Ikke bare utslipp, men støy og trafikk skal være en viktig del av det nye målet. Men Bastholm mener Venstre skal være forsiktig med å ta seieren på forskudd.

– Jeg frykter Venstre ble lurt på Granavolden, og de har ikke blitt noe mer enige nå om hva nullvekstmålet innebærer. Det eneste de har blitt enige om er en våpenhvile mitt i valgkampen, sier hun.

– De refererer til at nullvekstmålet skal gjelde, men ikke hva det er, påpeker Bastholm.

Allerede dagen etter statsminister Erna Solbergs kompromissløsning ble godkjent av partiene uttalte partileder Siv Jensen til Dagsavisen at det er det til enhver tid gjeldende nullvekstmålet som er gjeldende, hva det innebærer skal utredes. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har sagt til Dagens Perspektiv at det videreutviklede nullvekstmålet kan bety flere biler i byene.

Les også:Full uenighet mellom Trine og Siv om hva bompengeløsningen egentlig betyr

– Viktigst med utslippskutt

Dale holder det fortsatt åpent om det videreutviklede nullvekstmålet innebærer flere biler inn til byene.

– Dette skal vi utrede i løpet av høsten. Derfor er det umulig å konkludere om det nå. Det vi er enige om er at et nytt mål skal ta hensyn til både utslipp og støy. For oss i Frp er det viktig at målet svarer på det vi faktisk vil ha mindre av, nemlig utslipp, sier Dale til Dagsavisen.

– Mens for Venstre er det også viktig at trafikken reduseres. Hvem vant egentlig denne dragkampen?

– Poenget er at det vet vi når vi har videreutviklet målet. Her mener jeg uansett at alle de fire partiene har felles interesse av å få ned utslippene, og det er det viktigste. Samtidig er vi enige om å redusere bompengebelastningen for folk.

Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk institutt er blant dem som har pekt på at lavere bomtakster i byene fort kan utfordre nullvekstmålet, men det mener ikke Dale.

– Et godt eksempel på at det er mulig er Jæren. Der har det vært en såpass stor nedgang i trafikken siden 2017, at det er mulig å nå nullvekstmålet selv om veksten nå går litt opp igjen, sier Dale.

Les også:Venstre vil doble bompengene i Oslo i rushtiden

– Vil hindre trafikk

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V) mener det ikke er grunn til å bekymre seg for at det nye målet vil åpne for økt trafikk inn til sentrum i byene, og understreker at det ikke er noe nytt at målet skal videreutvikles.

– Det som er nytt med bompengeavtalen, er at nullvekstmålet knyttes direkte som vilkår for å gi ytterligere statlig støtte til byene. Det er en bærebjelke i avtalen, og vil hindre økt trafikk, sier Rotevatn.

Les flere saker om bompenger her:

Portrett med Frode Myrhol:Fra forsikringer til bompenger (+)

Mer fra Dagsavisen