- Naboen min spiser nesten bare pizza og smørbrød, forteller student Alina Aleshchenko. Hun prøver å spise sunt, men er svak for sjokolade og honning. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Mat som får hjernen til å virke

KOSTHOLD: Hjernen trenger skikkelig mat for å prestere på topp.

Innenriks

Det nærmer seg middagstid, og kantinebordene ved Universitetet i Oslo er i ferd med å fylles av sultne studenter. Kantina har både laks, karbonader, lam tikka og scampi på menyen. Rundt hjørnet finnes wraps og bagetter, og nede er det burgerbar, kafé og dagligvarebutikk.

Studentenes matvaner varierer sannsynligvis like mye som studievanene. Men masterstudent Alina Aleshchenko forstår likevel dem som bekymrer seg for at studenter har skralt kosthold.

- Alle liker bra mat. Men dårlige matvaner henger nok ofte sammen med økonomi og tid. Hvis man er på lesesalen til klokka åtte på kvelden, er kantina stengt. Og andre spisesteder er dyre. Da er det veldig lett å dra innom butikken og kjøpe pizza eller noe annet fra kjøledisken, forteller Aleshchenko.

Eksamensmat

20 prosent av energien vi får i oss, går til hjernen. Det er et tema som opptar nevrolog Are Brean, overlege ved Oslo universitetssykehus.

- For å gjøre det bra på eksamen, må du lese. Men maten påvirker konsentrasjonen og hvor godt det vi leser, sitter. Så du kan spise deg til et bedre eksamensresultat, sier Brean.

Han ga nylig ut «Studentkokeboka», der han skriver om viktigheten av matlaging og gode matvaner. Den som vet lite om ernæring, tyr lett til dårlig ferdigmat, mener forfatteren, som også er medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I universitetskantina skal Aleshchenko innta et laksemåltid. Studenten er fullt klar over at maten påvirker hjernen. Hun forteller at hun pleier å lage skikkelig middag hjemme hver dag og at kantinemiddag er et unntak.

Vanskelig forskning

Hjernen forandrer seg hele tida. Når vi lærer, danner det seg nye eller sterkere forbindelser mellom hjernecellene. Andre forbindelser blir borte fordi de ikke brukes, forklarer Brean. Til dette arbeidet trengs det byggeklosser. Og hvor kommer materialene fra? Jo, fra det vi spiser.

Men det er ikke lett å lage gode studier som viser akkurat hva maten gjør med hjernen vår. Sammenhengene er svært komplekse, individuelle og vanskelige å måle, forteller Brean.

- Og hjernen er i særklasse vårt mest privilegerte organ. Kroppen dirigerer alt det viktige dit først. Derfor skal det mye til før hjernen lider alvorlig overlast.

Dyreforsøk

Men det er gjort flere studier på dyr, og resultatene er overførbare til mennesker, ifølge nevrologen. Dårlig mat har gitt dårligere læringsevne - og omvendt.

- I dyrestudier er det vist at stoffgruppen flavonoider påvirker celledannelsen i hjernens hukommelsessenter. Stoffene finnes blant annet i grønnsaker, sitrusfrukter, grønn te og sjokolade. Rotter som gikk på såkalt hamburgersjappediett, en diett med mye mettet fett og sukker, fikk dårligere læringsevne etter bare tre uker, sier Brean.

Det har også vist seg vanskelig å påvise enkeltstoffers effekt på hjernen. Mat, spesielt frukt og grønt, er kjemisk veldige komplekse saker. Et enkelt grønnsaksmåltid kan inneholde 25.000 ulike kjemiske stoffer. Og sannsynligvis er det samspillet mellom stoffene i mat som er bra, ikke bare enkeltstoffene.

Vaner for framtida

Det er aldri for sent å begynne å spise sunnere. Et godt kosthold er ikke bare egnet til å forebygge sykdommer, men til å yte bedre her og nå. Brean mener studenter er en spesielt viktig målgruppe for god ernæring.

- Det er i studieårene matvanene dannes. Man får kjøkken og blir kokk i eget liv. Gode matvaner er viktig for dem som skal lære og bringe samfunnet videre, sier han.

Nevrologen håper at temaet får større plass i framtidas kostholdsdebatt.

- Vi lever i et postmoderne kunnskapssamfunn, og da må vi bli flinkere til å ta vare på innbyggernes hjerner, sier han. (NTB tema)

Matnyttige tips

Det er trolig sammensetningen av matvarer over tid, ikke enkeltstoffer, som er gunstige/ugunstige for hjernen.

Hjernen har best av et kosthold med minst mulig hel- og halvfabrikata.

Et godt kosthold er basert på et variert utvalg grønnsaker, frukt, bær, nøtter, belgfrukter, grovt brød, fisk og kjøtt.

Omega 3-fettsyren DHA får vi først og fremst gjennom fisk. Den er essensiell for normal hjernefunksjon.

Kilde: «Studentkokeboka», Kom forlag