Helene Gallis hjemme på sin terrasse midt i Oslo sentrum med egendyrkede planter og tomater. FOTO: Monica Løvdahl

Mat og jord, der du bor

Helene Gallis byttet ut livet som miljøbyråkrat med tomater og pallekarmer.

I flere år har hun initiert sosiale og urbane dyrkingsprosjekter i indre Oslo øst, under mottoet «gjør det selv, gjør det sammen». I disse dager gir hun ut «Dyrk byen, en håndbok for urbane bønder».

- Da jeg satte i gang med dette, kunne jeg ikke spesielt mye om landskap og planter. Bakgrunnen min var fra internasjonalt arbeid med miljø og bærekraft. Men etter hvert opplevde jeg at jobben handlet mer om å snu papirer og hoste opp fine ord til rapporter enn faktisk å skape forandring. Det vokste seg fram en beslutning om at jeg ville jobbe mer «hands on», med mennesker i mitt eget nærmiljø. Etter min mening er det ofte lettere å få til større resultater på en liten skala enn på en stor, sier Gallis.

På balkongen

I dag er byromsaktivisten bosatt på Grønland i Oslo. Her dyrker hun tomater og grønnsaker på sin egen balkong, men viktigst – engasjerer og involverer nærmiljøet til felles innsats over blomster- og grønnsaksbed, gjennom nettverksorganisasjonen Majobo: Mat og jord, der du bor.

Barn, småbarnsforeldre, ungdom og eldre møtes over pallekarmer, spader, gjødsel, bark og plantefrø, og det snekres, males, sås, vannes og dyrkes. Mange slike hager arrangerer også felles måltider, workshops, frø- og plantebyttedager, sosiale samlinger, til og med konserter og lignende arrangementer, forteller Gallis.

– Innfallsvinkelen min er at vi alle kan være med på å skape bærekraft gjennom det sosiale. Urbane felleshager og bydyrkingsprosjekter er et godt verktøy.

– Urbane hager skaper økt trivsel og engasjement, dessuten trigger det omsorg hos folk. Mange blir mer bevisste på kvaliteter i eget nærmiljø og strekker seg gjerne litt lenger for å passe på. Hagene virker preventive i forhold til hærverk og bidrar til å aktivisere innbyggere som kanskje ellers ville ha sittet inne, foran en skjerm.

Les også: Vil ha landbruk inn i byene

Mindre asfalt – mer grønt!

I forbindelse med boka, som lanseres i disse dager, har Helene Gallis og fotograf Monica Løvdahl besøkt mer enn 50 urbane hager i Oslo, Stockholm og København. 19 av dem presenteres gjennom tekst og bilder. Både svenskene og danskene har kommet lenger enn oss her hjemme på feltet, men vi har noen gode, hjemlige eksempler, forteller Gallis. Blant annet Herligheten i Bjørvika, Urtehagen på Grønland, Abels Hage ved trikkesløyfa på Ullevål og Paulus sykehjems dyrkingshage- og hønsegård på Grünerløkka. I tillegg kommer parsell- og kolonihagene, som har eksistert lenge, men der man i mindre grad har vært opptatt av å åpne portene og skape møtepunkter på tvers.

Penger til dyrking

– I USA har urban farming vært stort en stund. Jeg valgte likevel å holde fokuset på Skandinavia, hvor det etter hvert også skjer en hel del. Jeg synes det er mer relevant å hente inspirasjon fra Danmark, Sverige og også Finland.

– Her hjemme er det ofte, og foreløpig, vanskelig å initiere dyrkingsprosjekter i offentlige byrom. Det skyldes at det er komplisert og uoversiktlig å inngå samarbeid med etatene og at det generelt er få midler å søke for å få hjelp til å komme i gang med det praktiske. I Stockholm og København er frivillighetspottene i bydelene langt større – gjerne mellom fem og sju millioner, sammenlignet med kun noen hundre tusen kroner her hjemme. På den måten legges det bedre til rette for og gis spillerom til å engasjere byfolk i nabolagene der de bor. Selv om vi ligger litt etter i Norge foreløpig, er jeg overbevist om at det kommer flere slike satsinger her også. At det kun er et spørsmål om tid. Bydel Sagene har skapt mye med lite. Nylig hørte jeg at Trondheim by har satt av en pott på 1, 5 millioner over budsjettet til urbane dyrkeprosjekter. Det er et spennende vedtak, synes Gallis.

– I dag er det mange flere som blir værende i indre sentrumsbydeler selv om de etablerer seg, får familie og barn. I tillegg bruker vi byrommene på andre måter enn før. Er mer ute i gatene og parkene og søker større fellesskap. Dette, sammen med større bevissthet om mat, økologi og forbruk, skaper nye behov. Vi trenger flere møtesteder, mindre asfalt, og mer grønt!

 

Helenes tips:

Kom i gang med balkong-tomater!

Det er for sent å så tomater nå, men kjøp små tomatplanter på hagesenter eller blomstermarked.

Dyrk tomater i bøtter. Legg 5–10 cm med lecakuler nederst, lag dreneringshull i bøtta kant-i-kant med toppen av lecakulene. Dekk med fiberduk eller syntetisk tøy, fyll med jord.

Vann jevnlig. Ikke la jorda tørke ut. Hullene i siden av bøtta gjør at overflødig vann renner ut. Trives best på et sted med masse sol! Fra planten er 15–20 cm høy vil den trenge gjødsel, ca. annenhver uke. Biobact er flytende økologisk gjødsel som blandes ut med vann, kjøpes på hagesenter.

Tomater tåler ikke kuldegrader. Vent til etter 17. mai med å sette plantene dine ut.

Om du aldri har dyrket noe før, kan du melde deg på nybegynnerkurs med Majobo.

Les også: Grønn matglede på Geitmyra