Ved forrige utspørring av kommunene kom det fram at 98 prosent av asylbarna får tilbud om skolegang i kommunene som svarte. Men minst 750 barn på asylmottak i Norge er ikke gjort rede for av verken UDI eller Utdanningsdirektoratet.

Mangler oversikt over 750 barn

Stadig flere asylbarn får tilbudet om utdanning de har krav på. Men man mangler fortsatt oversikt over skolegangen til 750 barn.

 

Av Trine Andreassen og Stian Fyen

Siden desember i fjor har Utdanningsdirektoratet jevnlig gjennomført utspørringer av kommunene som tar imot asylbarn om de får tilbud om skolegang, som de har krav på.

I den siste utspørringen, som Dagsavisen har fått tilgang til, vises det at 98 prosent av asylsøkerbarna i kommunene får opplæring, 1 prosent får ikke opplæring og 1 prosent er ikke gjort rede for.

Les også: Slik er asylbarnas egne historier

– Bekymringsfullt

Det gjelder imidlertid kun for kommunene som har svart på undersøkelsen. 33 kommuner som har asylbarn på sine mottak svarte ikke. I disse kommunene bor det 750 asylbarn man ikke vet om får det tilbudet om skolegang de har krav på.

Det mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymringsverdig.

– Det er bekymringsverdig at vi ikke vet om 750 barn får et skoletilbud eller ikke. Men det er langt derfra til å trekke en konklusjon om at det er så mange barn som ikke får et skoletilbud. Dette er et ansvar vi både håper og tror at lokale myndigheter prioriterer, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bedre og bedre

Blant kommunene som svarte på den siste undersøkelsen var det derimot en stor forbedring sammenlignet med den forrige undersøkelsen.

I den første utspørringen blant kommunene i desember i fjor kom det fram at minst 680 asylbarn ikke fikk et skoletilbud. I den siste utspørringen gjennomført i mai i år var dette tallet kommet ned i 32.

– Når det gjelder barn i grunnskolealder, er vår generelle overordnede erfaring at det ivaretas. Det er en mer bekymringsfull trend for barn i videregående alder. Der opplever vi store forskjeller fra skole til skole, fra kommune til kommune og fra fylke til fylke om man får tilbud om videregående opplæring. Vi hadde ønsket at man fikk rett til 13 års skolegang for alle, sier Martinsen.

– Om man får et opplæringstilbud også når man skal returneres, vil man være bedre i stand til å ta gode beslutninger om egen framtid og fylle hverdagen, i stedet for å oppleve håpløshet i et mottak.

Les også: Etterlyser straksutdanning for asylbarn

Nytt lovforslag

I sommer ble det kjent at regjeringen ønsker å endre utdanningstilbudet til barn som kommer til Norge som asylsøkere. I stedet for å skulle gi et skoletilbud fra dag 1 i asylmottak, vil regjeringen i stedet ha en garanti om å gi et tilbud innen 30 dager. Det mener NOAS er positivt.

– På grunn av ankomst, transitt og flytting til kommuner vil det alltid være praktiske utfordringer knyttet til skolestart. Her får vi en maksimumsgrense, som er det viktigste. Så forventer vi at man bestreber seg for å kunne gi et tilbud innenfor denne grensen. Det er et viktig og riktig tiltak for å sikre at man ikke får større hull i skolegangen enn man allerede har, sier Martinsen.

Les også: Kastet ut siste dag i fjerde