Rasmus Hansson. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

- Mangel på klimatiltak viser behovet for klimalov

Det at utslippene kan øke etter det borgerlige budsjettforliket, viser hvorfor vi trenger klimalov, sier Rasmus Hansson.

Innenriks

I gårsdagens utgave av Dags­avisen kom det fram at Cicero Senter for klimaforskning frykter at det kan bli en slik utslippsøkning neste år, stikk i strid med alle klimamål.

- Cicero er usedvanlig nøkterne i sine utsagn, mener Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Utslippsdrivende

- Så vidt vi vet finnes det ingen beregninger på om de tiltakene som Venstre og KrF har fått inn, vil oppveie de tunge utslippsdrivende tiltakene det borgerlige budsjettet legger opp til: økt statlig oljesatsing, økt motorveisatsing og økt olje­finansiert privatforbruk.

Venstreleder Trine Skei Grande har lovet at budsjettforliket vil redusere utslippene av klimagasser fra transport­sektoren.

Hansson har liten tro på at hun vil klare å oppfylle dette løftet.

- Det er oppsiktsvekkende når borgerlige politikere tar sjansen på å påstå at utslippene kommer til å gå ned, sier han.

Forpliktende

Hvis Norge hadde hatt en klimalov, kunne regjeringen i langt større grad blitt stilt ansvarlig for manglende utslippskutt. I april i år gikk MDG, Sp, KrF, Venstre og SV sammen om å kreve en slik lov.

- En lov vil være med på å forplikte klimapolitikken, uttalte KrFs Kjell Ingolf Ropstad til NRK.

Siden har MDG, KrF og Sp foreslått at Stortinget må stemme over en slik lov i løpet av inneværende periode.

- Klimaloven skal i første omgang sikre at klimaforliket blir gjennomført, sier Hansson.

Klimaforliket fra 2007 innebærer at Norges klimagassutslipp skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1990-nivået. Dette tilsier utslippskutt på åtte millioner tonn innen 2020, men i fjor gikk utslippene opp med 0,1 millioner tonn.

Les også: Tror ikke de borgerlige når klimamålet