Maner til folkelig klimaopprør

Dette er et sentralt punkt i Kunstnerens KlimaOpprop 2017, som lanseres nå, kun dager før klimarettssaken mot staten starter i Oslo tingrett.

Blant dem som har skrevet under finner vi kjente navn som Gunnar Staalesen, Thorvald Steen, Knut Nærum, Jostein Gaarder, Shabana Rehman, Birgitte Grimstad, Karin Fossum, Tom Egeland, Kari Svendsen og Karl Ove Knausgård.

Les også: Eks-statsråder med på søksmål mot staten

– Hele nasjonens oppdrag

I bunnen ligger en økende mistillit til norske politikere.

– Når politikerne svikter må borgerne sikre gjennomføring av vår tids viktigste samfunnsoppdrag, å bremse klimaendringene og respektere FNs klimaavtale fra 2015.

Det sier forfatter Mette Newth, en tre av initiativtakere til Kunstnernes KlimaOpprop 2017. De to andre er Astrid Nordang og Elisabeth Medbøe.

– Tilliten til norske politikere er tynnslitt?

– Ikke alle, men det er svært skuffende når politikere snur fra å være rimelig fornuftige til varme forsvarere av oljeindustrien. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er ett eksempel, en solid Ap-topp som har blitt en overivrig selger av en lys oljeframtid mot bedre vitende, svarer Newth.

– Innsatsen er ikke sterk nok tatt i betraktning de enorme konsekvensene klimaendringene har for alt liv på jorden, tilføyer Medbøe.

– Økonomisk vinning av oljevirksomhet må vike. Vi står overfor langt større kostnader ved ikke å bremse klimaendringene, fortsetter hun.

I oppropet blir kritikken mot den rådende politikken utdypet ved et svingslag mot statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjering.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En avgjørende rolle

«Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting», heter det der.

«Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015», heter det videre.

Les også: SV ber oljepartiene slutte å sutre over oljen: – Lofoten-slaget er tapt

– Fortsetter i samme spor

Oppropet fortsetter med et spørsmål:

«Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går?»

Svaret gir seg selv, mener Newth.

– Stadig flere forskere melder om tålegrenser som er brutt. I juni varslet Christiana Figueres, FNs sjefsforhandler for klimaavtalen 2015, og flere samfunnstopper, at verden kun har tre år på å trygge klodens klima. Men flertallspolitikken durer videre i samme spor. Altså må vi borgere sikre at politikken følger rett spor.

Kommentar: Det sies at vi ikke gjør en dritt for klimaet. Det er feil. Vi gjør masse dritt. (Hege Ulstein)

Hun ser på klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon og andre har reist mot staten, som et virkemiddel for å få forandret klimapolitikken.

«Med klimasøksmålet i Oslo tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd» påpekes det i oppropet.

Som Dagsavisen skrev mandag, støtter en rekke tidligere statsråder dette søksmålet.

– Oljeutvinningen skader nå våre grunnleggende livsbetingelser, uttalte da tidligere helseminister Werner Christie.

I etterkant har tidligere justisminister Odd Einar Dørum, påpekt overfor Dagsavisen at også han støtter søksmålet.

Les oppropet fra 2015: Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis!

– Oppfordrer alle andre

– Jeg er stolt over at vi eldre tar ansvar, sier Newth.

Nå håper hun at mange vil støtte opp om en «nødvendig offensiv og handlekraftig klimapolitikk og kraftig politisk prioritering av omstillingstiltak og grønne arbeidsplasser.»

– Vi ber rørleggere som lærere og alle yrkesgrupper om å gjøre et oljefritt Arktis til et sterkt folkekrav. Arktis er blant klodens mest sårbare områder og er avgjørende for å bremse klimaendringene.

I april 2015 publiserte Dagsavisen oppropet «Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis», som mange av de samme kunstnere som nå hever sin røst, også hadde undertegnet.

– Når kunstnerne tar sitt samfunnsansvar, er det fordi vi har fakta om klimaendringene. Den som ikke tror på fakta stikker hodet i oljesanden, sier Newth.

Les også: Flommen utenflor stuedøra ble en vekker

Disse har skrevet under på oppropet

Astrid Nordang

Elisabeth Medbøe 

Mette Newth

Paal–Helge Haugen

Knut Nærum

Wera Sæther 

Arnt Birkedal

Hanne Bramness

Liv Lundberg

Kurt Aust Østergaard

Hege Tunaal

Eivor Bergum

Jostein Gaarder

Elisabeth Dillingøen

Trine Lindheim 

Anne Kristin Hagesæther 

Kristine Brodersen

Gunnar Torvund

Siri Austeen 

Hilde Rodahl

Kirsti Grotmol

Ingunn Rimestad

Kari Gjæver Pedersen

Reinhard Haverkamp

Josephine Jewkes 

Wencke Mühleisen

Magnar Mikkelsen

Helge Torvund

Nils Repstad

Frederica Miller 

Camilla Eeg-Tverbakk

Birgitte Grimstad

Hege Rimestad

Ståle Sørensen

Gunilla Holm Platou

Phil Newth

Marit Tusvik

John Gustavsen

Hauk Heyerdahl

Shabana Rehman

Maja S. K. Ratkje 

Aleksander Melli

Eivind Stoud Platou 

Gunstein Bakke

Thomas Marco Blatt

Line Baugstø

Kirsti Blom

Freddy Fjellheim

Tom Egeland

Hilde Susan Jægtnes

Johan Harstad 

Monika Isakstuen 

Izzet Celasin

Synne Lea

Odd Klippenvåg

Ingvild Burkey

Tormod Haugland

Kirsti Blom

Arne Borg

Brit Bildøen

Gro Dahle

Elisabeth Eide

Lars Roar Engebretsen

Aasne Linnestå

Anna Kleiva

Erling Indreeide

Marte Huke

Cathrine Grøndahl

Sverre Henmo

Kjartan Fløgstad 

Tor Edvin Dahl

Cecilie Enger

Bård Isdahl

Cathrine Knudsen

Ingeborg Arvola

Rune F. Hjemås

Gøhril Gabrielsen

Dag Larsen

Agnar Lirhus

Mona Høvring

Toril Brekke

Hildegunn Dale

Morten Harry Olsen

Charlotte Riise

Rannveig Leite Molven

Torgeir Rebolledo Pedersen

Thure Erik Lund

Peter Strassegger

Ivar Orvedal

Knut Ødegård

Simon Stranger

Sigbjørn Skåden

Kim Småge

Thorvald Steen

Ingrid Storholmen

Øystein Stene

Tor Even Svanes

Enes Topalovic

Øystein Orten

Ove Røsbak

Ole Robert Sunde

Thomas J. R. Marthinsen 

Arild Stubhaug

Christian C. Refsum

Kristine Tofte

Trine Ness

Thor Sørheim

Olav Løkken Reisop

Karin Fossum

Arve Kleiva

Inger Elisabeth Hansen

Arne Ruste

Espen Stueland

Gard Erik Sandbakken

Eirik Skrede

Gunnar Wærness

Sara Li Stensrud

Kjersti Skomsvold

Ingvild H. Rishøi

Juliane Rui

Mathias Samuelsen

Tina Åmodt

Erlend Wichne

Håvard Syversen

Jan Inge Sørbø

Linn Strømsborg

Ingvill Solberg 

Linde Hagerup

Carl Frode Tiller

Jorun Thørring

Maria Børja

Arne Hugo Stølan

Lars Haga Raavand

Gunnar Staalesen

Line Nyborg 

Pedro Carmona Alvarez

Atle Sperre Hermansen

Oddmund Hagen

Dag Helleve

Ståle Caspersen

Solveig Steien

Beth Wyller  

Trude Marstein

Erlend Skaret

Cecilie Østreng

Pål Gitmark Eriksen

Mirjam Kristensen

Erling Kittelsen 

Øyvind Ådland

Ruth Wilhelmine Meyer

Torkil Damhaug

Ingvild Holm

Geir Tore Holm

Kristin Aarnes

Håkon Austbø

Ole Martin Meland

Egil Martin Kurdøl

Erik Ingebrigsten

Kari Svendsen

Carl Morten Iversen

Christian Eggen

Hilde Louise Asbjørnsen

Edvard Askeland

Lena Endre

Torgeir Vassvik

Sissel M. Bergh

Elin Tanding Sørensen

Liv K. Nome

Marius Kolbenstvedt

Lars Klevstrand

Georg Wadenius

Elin Már Vister

Morten Traavik

Erikk McKenzie

Anneke von der Fehr

Atle Antonsen

Bjørn Breimo

Kristin Friis

Sonja Lid

Kristin Thallaug

Karl Ove Knausgård

Kjersti K. Engebrigsen

Marianne Thallaug Wedset

Rune Klagegg

Anne Bøe

Erland Kiøsterud

Thomas Winje Øijord

Odd W. Surén

Eva Bakkeslett

Eline McGeorge

Espen Haavardsholm

Bjørn Nilsen

Ina Kristine Hove

Mai Lise Rasmussen

Kunstnernes KlimaOpprop 2017: Slå ring om Arktis!

Arktis representerer fornybare verdier som ikke kan måles i penger. Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting. Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015.

Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går?
Tidlig i 2015 samlet organisasjoner, akademikere, kunstnere og andre samfunnsaktører seg i protest mot norsk oljeboring i Barentshavet og krevde at 23. konsesjonsrunde ble stanset. Ledende jurister pekte på at ny oljeleting i Arktis trolig var i strid med Grunnlovens såkalte miljøparagraf - paragraf  112, som gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere.

I oktober 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten for å få 23. konsesjonsrunde kjent ugyldig. Når rettssaken starter 14. november i Oslo Tingrett er det med bred og stadig økende støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner i inn- og utland. Samtidig vokser den nødvendige debatten om framtiden for norsk oljevirksomhet, og Dagbladets undersøkelse fra august i år viser et flertall for å la oljen ligge av hensyn til miljøet.

Med klimasøksmålet i Oslo Tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd. Men domstolene er kun en liten del av klimaløsningen. For å sikre et oljefritt Arktis og en trygg klimafremtid i pakt med § 112, trengs en sterk folkebevegelse for omstilling i alle samfunnssektorer. Vi som undertegner dette oppropet oppfordrer alle yrkesgrupper til å slå ring om Arktis for å opprettholde et levelig klima på kloden.