Innenriks

Magert valgbudsjett

KOMMENTAR: Ledigheten avgjør stortingsvalget.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har begynt arbeidet med sitt siste statsbudsjett før stortingsvalget. Det blir hennes mest krevende budsjett. Oljeprisfallet og flyktningsituasjonen har krympet det økonomiske handlingsrommet. Arbeidsledigheten øker.

Siv Jensen demper folks forventninger til valgbudsjettet, som vi kaller det siste statsbudsjettet før valget. I sitt foredrag på YS-konferansen torsdag varslet hun et stramt budsjett. Velgerne kan glemme nye og dyre prosjekter. Ett valgløfte holder hun derimot fast ved: Skatten skal ned for bedrifter og personer.

Skattelettelser for å motvirke dårlige tider er det bare politikere på høyresiden som tror på. Det finnes ikke fnugg av faglig belegg for påstanden om at lavere formuesskatt for eksempel øker investeringene og gir mer vekst. Og lavere skatt på personer gir ikke nye arbeidsplasser.

Les også: Ap: Færre ledige med oss

Et stramt statsbudsjett med skattelettelser er en gavepakke til venstresiden. Skatt er en sak som skiller SV og Ap klart fra Høyre og Frp. Lavere skatt var før i tida en god valgkampsak for høyrepartiene. Det er ikke det lenger. Det som opptar velgerne nå er flyktningpolitikk, helse, eldreomsorg, skole og trygghet for arbeid og inntekt. Noen, men altfor få, er også opptatt av klimatrusselen.

Skattelettelser er ikke svaret på noen av disse spørsmålene. Skoler og sykehus kan ikke bygges med skattekutt. Samfunnets evne til å holde velferdssamfunnet oppe svekkes når skattene settes ned.

Finansministeren kunne tidligere finansiere skattelettelser med oljepenger. Den utveien er nå stengt. Oljeprisfallet har ført til et dramatisk tap av skatteinntekter fra oljenæringen. Oljefondet tilføres mye mindre penger. Finansministeren må i år for første gang ta ut penger av Oljefondet for få statsbudsjettet til å gå i balanse.

Regjeringens overlevelsesevne avgjøres ikke av hva den kan tilby i skattelettelser. Derimot står og faller regjeringer i dårlige tider med dens evne til å få ned arbeidsledigheten. Regjeringen Gro Harlem Brundtland (Ap) tapte valget i 1989 da ledigheten passerte 100.000. Stoltenbergs rødgrønne regjering ble gjenvalgt i 2009 fordi den klarte å få landet helskinnet gjennom finanskrisen. Hvis ikke ledigheten faller før stortingsvalget, er sannsynligheten stor for at regjeringen faller ved valget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Når jeg leser og hører finansminister Siv Jensen, får jeg inntrykk av at hun setter sin lit til at ledigheten vil bli mye mindre gjennom omstillinger. Hun trøster oss med at ledigheten er konsentrert om Vestlandet og Sørlandet der oljebasert industri har sitt viktigste fotfeste. Det er ledige jobber andre steder i landet. Oljearbeidere kan gå på land. Vi kan skifte yrke. Bor du i Stavanger kan du flytte til Oslo.

Det er naivt. Du får ikke solgt huset ditt i Stavanger til den prisen det koster å bo i hovedstaden. Familier lar seg ikke så lett flytte landet rundt. Det er ikke flust med ledige jobber. Alle bedrifter, enten de går godt eller dårlig, nedbemanner. Landets direktører får stjerne i boka hver gang de klarer å kutte noen hoder og kostnader. Offentlig sektor er ikke noe unntak.

Vår historiske erfaring er at ledigheten bare kan bekjempes med en aktiv statlig politikk med statsbudsjettet og pengepolitikken som viktigste virkemidler. Regjeringen må være hard i klypa og ikke engstelig for å bruke penger på arbeidsmarkedstiltak. Det skjedde da ledigheten eksploderte på 1970-tallet, under bankrisen på 1990-tallet og under finanskrisen i 2008. Markedet gjør ikke jobben for regjeringen.

Det vet velgerne. Derfor straffer de passive regjeringer som ikke klarer å håndtere ledighetskriser. De neste måneders ledighetstall fra Nav og Statistisk sentralbyrå vil indikere hvordan det vil gå med regjeringen ved valget neste år.

Les også: Når Kaja på NAV ringer i klokken, kan staten spare 10 millioner

Mer fra Dagsavisen