Nyheter

- Må tenke nytt om brann­beredskap

STORBRANNENE: Norge er rammet av den tredje katastrofale brannen på kort tid - denne gangen på Frøya. Norsk brannvernforening mener vi må tenke det utenkelige i framtidig brannforebygging.

En lyngbrann startet i Frøya kommune i ellevetida i går og spredte seg i høy fart mot boligbebyggelse på øya. En storstilt evakuering ble satt i gang, og da Dagsavisen gikk i trykken, hadde brannmannskap fortsatt ikke kontroll på storbrannen.

Norge er for tredje gang på kort tid - etter de dramatiske brannene i Lærdal og i Flatanger - rammet av et branninferno, der beboere har måttet rømme fra husene sine.

Direktøren for Norsk brannvernforening, Dagfinn Kalheim, mener det nå blir viktigere enn noen gang å evaluere det som skjer og å tilpasse morgendagens brannbekjempelse og forebygging en ny virkelighet.

Les også: Storstilt evakuering

- Brannhelikopter året rundt

Det nærmeste vi tidligere har vært de tre ødeleggende brannene i januar, er skogbrannen i Froland i Aust-Agder i 2008, påpeker Kalheim.

- Men da var vi midt i skogbrannperioden og mer forberedt. For én måned siden ville ingen ha kunnet finne på å si at det ville rast lyngbranner i Trøndelag på denne tida av året. Nå bør det vurderes å sikre beredskap med blant annet brannhelikopter også på vinteren, sier Kalheim.

Norsk brannvernforening jobber for å hindre branner blant annet gjennom å informere om risiko og forebygging.

Les også: - Ser ikke enden på faren

- Ikke gode nok rutiner

Det lokale brannvesener landet rundt skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i sine distrikter. Her mener Kalheim det svikter, og han oppfordrer kommuner og brannvesen til å stramme inn rutinene.

- Sårbarhetsanalysene blir etter mitt syn ikke gjennomført godt nok og ofte nok, og det er gjerne i de mindre kommunene det svikter, blant annet som følge av mangel på kompetanse, sier han.

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern gjennomfører tilsyn for å se om slike analyser er gjennomført, men bevisstheten om hvor viktig det er å forberede seg på det verste må økes lokalt, mener han.

- Som nå, at vi opplever lyng- og skogbranner midt på vinteren i områder hvor det har vært utenkelig, sier Kalheim.

Han mener det, i tillegg til å ha brannhelikopterberedskap, er viktig å tenke på de spesielle utfordringene som store lyng- og skogbranner byr på om vinteren.

- Vanligvis kan brannvesenet hente slukkevann fra tjern eller sjø. Men selv om det er bar mark og tørt landskap, kan kulden gjøre at disse slukkevannskildene er gjenfrosset, og vannslanger kan fryse i kulda. Vi har også sett i Flatanger at vinden på vinteren kan være så sterk at helikopter ikke kan brukes. Dette er scenarioer det nå er viktig å trene på, for å kunne håndtere slike branner på vinterstid, sier Kvalheim.

Han understreker at brannvesenet må forsikre seg om at risiko- og sårbarhetsanalysene er oppdatert.

- Det er ikke sikkert at analysen for fem år siden holder mål lenger. Hva gjør du for eksempel hvis det på jernbanelinjen i distriktet plutselig blir fraktet flybensin eller gasstanker. Hva krever det av det lokale brannvesenet, hva trenger vi av ressurser for å håndtere det, og hva gjør vi? Har vi kompetanse nok? Endringer i risiko krever nye forberedelser og tiltak i tilfelle eksplosjon og brann, sier Kvalheim.

- Tenk om det skjer deg

Norsk brannvernforening mener brannene som nå har herjet Norge, må studeres nøye, slik at vi kan lære av dem.

- En bred evaluering av lærdommen som ligger i disse sakene er viktig. Jeg er opptatt av at det blir en bred gruppe som analyserer alle disse brannene, og det er viktig at brannvesenet og ansvarlige på kommune og lokalnivå på hvert lite sted landet rundt ser på hva som skjedde i Lærdal og Flatanger og tenker følgende: Hvordan kan vi hindre at det skjer her, og hvordan håndterer vi det hvis vi blir rammet?

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen