Svært mange av nordmennene som har reist til Syria for å kjempe for IS kommer fra Østfold. I Moss har man opprettet en egen gruppe på tvers av etater og fagområder, som jobber med å forhindre at folk faller utenfor samfunnet og blir radikalisert – et stadig økende problem i fylket. FOTO: NTB SCANPIX

- Må reintegrere fremmedkrigerne

TERROR: Norge må ha fokus på å reintegrere hjemvendte fremmedkrigere, mener terrorforsker Thomas Hegghammer. Undersøkelser viser at maksimum én av ni fremmedkrigere ønsker å angripe hjemlandet.

- Størstedelen av potensialet i fremmedkrigere som vil reise til Syria og slutte seg til terrorgrupper som IS tror jeg allerede er tatt ut i Norge. Jeg tror det nå er smartere å ha hovedfokus på å reintegrere og håndtere hjemvendte fremmedkrigere, enn på å forebygge rekruttering og radikalisering, sier Thomas Hegghammer.

Hegghammer er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og spesialist i studier om voldelig islamisme. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har gjentatte ganger uttrykt frykt for hjemvendte fremmedkrigeres nyvunne kapasitet til å utføre terroraksjoner på norsk jord. Hegghammer mener de utgjør et lite mindretall som PST vil kunne fange opp.

- Undersøkelser viser at maksimum én av ni fremmedkrigere ønsker å angripe hjemlandet eller lar seg rekruttere til terrorisme i andre vestlige land, sier Hegghammer.

Han understreker at opptellingen er basert på gjennomførte, avbrutte og avvergede terroraksjoner før borgerkrigen i Syria startet. Ingen vet dermed hva dagens fremmedkrigere ønsker å gjøre.

 

Les også: Fremmedgjorte fremmedkrigere

 

PST må vurdere faren

- Det trengs ikke mange for å begå en terroraksjon. Med den norske kontingenten på rundt 60 fremmedkrigere i Syria, kan det godt tenkes at noen vil forsøke å gjøre noe i Norge, men det blir spekulasjoner. Poenget er at de aller færreste går videre til terror og utgjør en fare når de kommer hjem, sier Hegghammer.

Han mener at det er opp til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å vurdere hvem av de hjemvendte fremmedkrigerne som kan utgjøre en potensiell terrorfare og som må følges veldig tett.

- I prinsippet skal de som har begått drap og grusomme handlinger i andre land straffeforfølges i Norge, men vi kan ikke sette alle i fengsel. Selv med gode etterretningsopplysninger kan det være vanskelig å bevise hva de norske fremmedkrigerne faktisk har gjort. Lovendringer som vil senke terskelen for å straffeforfølge fremmedkrigere, betyr ikke at loven vil bli praktisert 100 prosent likt for alle. England og Frankrike har for øvrig hatt store problemer med radikalisering i fengslene, sier Hegghammer.

 

Les også: Kan havne i krig med hverandre

 

Tre år for seint ute

Han mener at problemet med fremmedkrigere i Syria er gått over i en ny fase - og at politikere og andre som roper på tiltak og midler for å forebygge og forhindre at norske statsborgere radikaliseres og rekrutteres til Isil eller IS, er minst tre år for seint ute.

- Jeg forventer ikke at nye 60 vil reise fra Norge til Syria de neste to åra, sier Hegghammer.

Han understreker at dette ikke er en etterpåklokskapskritikk:

- Norske statsborgeres motivasjon for å reise til Syria har endret seg veldig. Fra å ville bidra med humanitær hjelp, til å slutte seg til rivaliserende terrorgrupper som Jabhat al-Nusra og deretter IS. IS vil kanskje holde stand i to-tre år til, men rekrutteringen fra vestlige land er i ferd med å avta, sier Hegghammer.

Han mener at fremmedkrigere som blir sjekket ut av PST som «ufarlige» må følges opp av det sivile samfunnet.

- Dette er personer som må avradikaliseres. De kan trenge mye helsehjelp og terapi. Å gi dem hjelpen de trenger for å bli reintegrert vil trygge hele samfunnet, sier forskeren.

 

Lovendring?

Kommunikasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekrefter at Norge per i dag ikke har lovverk som gjør det mulig å straffeforfølge og tiltale fremmedkrigere uten at politiet vet og kan bevise hva de har gjort.

- Vi er i en løpende dialog med departementet for å vurdere om det er behov for nye lover som er mer i samsvar med trusselbildet. Det er ulovlig å tilhøre en terrororganisasjon som Isil eller IS, men det er for eksempel ikke ulovlig å være med i Profetens Ummah, sier Bernsen.

 

Kriminalitet og jobb

Han understreker at PST ikke er like bekymret for alle fremmedkrigerne som har returnert til Norge.

- Om de har behov for debrifing og behandling, må vurderes individuelt. Vi har eksempler på noen som har falt tilbake til kriminalitet igjen, og andre som først og fremst har behov for en fast jobb, sier Bernsen.

Seniorrådgiver Shoaib Sultan ved Antirasistisk Senter tror at hjemvendte fremmedkrigere, i likhet med norske soldater som har vært i stridsområder, vil slite med traumer og psykiske problemer og trenge oppfølging.

- Et minst like stort sikkerhetsproblem som de som kommer tilbake til Norge med onde hensikter, er de som er blitt psykisk ustabile fordi de har opplevd og vært med på grusomheter som de overhodet ikke var forberedt på, sier Sultan.

nina.johnsrud@dagsavisen.no