Annonse
Visegeneralsekretær i FN, Grete Faremo, har ansvar for å skape trygge sivile samfunn gjennom FNs UNOPS. I en verden med stadig mer ekstremvær, er det desto viktigere at verden blir mer «motstandsdyktig», mener hun. FOTO: FREDRIK BJERKNES

– Må gi løfter til u-land

En ny klimaavtale, kan ikke bare handle om utslippskutt. Den må også gi løfter om å hjelpe utviklingslandene med å takle naturkatastrofene som er på vei, mener Grete Faremo.

Annonse
Innenriks

«En vellykket avtale i Paris må ikke bare bety enighet om å redusere karbonutslipp for å unngå en katastrofe i framtida; den må også inkludere et løfte om å hjelpe utviklingslandene med å takle katastrofene som allerede er på vei, skriver Grete Faremo, visegeneralsekretær i FN og leder av FN-kontoret UNOPS, i dagens Dagsavisen.

UNOPS er FNs redskap for å skape trygge sivile samfunn, og jobber sammen med eller på oppdrag for andre FN-organisasjoner, regjeringer eller organisasjoner, med infrastruktur og kapasitetsbygging. Et arbeid som bare blir mer og mer aktuelt i en stadig varmere verden med mer ustabilt vær.

LES OGSÅ: Slik blir Norge i 2100

Planlegging

Faremo mener det er viktig å få inn løfter om hjelp til u-land i en ny avtale, for å gi signal til både giverlandene og mottakerlandene.

– Skulle partene bli enige om kutt som gjør at vi når 2-graders målet, så sier likevel forskerne at det ikke vil hindre klimaendringer og konsekvensene av disse. Det er en sterk beskjed. Vi må derfor også gjøre de praktiske tiltakene, enten det er flomvern eller robuste telekommunikasjonslinjer, slik at vi kan takle kriser, sier Faremo på telefon fra sitt kontor i København.

Hun trekker fram et eksempel: Mens 13 mennesker mistet livet i et jordskjelv i Chile i september i år, døde 230.000 mennesker i Haiti, som ble rammet av et mye mindre skjelv i 2010.

– Den store forskjellen skyldes først og fremst ulik motstandsdyktighet og planlegging, forklarer hun.

– Hvordan bør man må inn dette i den endelige avtalen?

– Det må inn i dialogen mellom både nasjonale myndigheter, som planlegger sine egne tiltak, men også inn i bistandsdialogen, sier Faremo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forebygging

Når verden blir varmere og klimaet blir mer ustabilt, er det de fattige landene som rammes først, viser data fra FNs klimapanel, IPCC. Faremo advarer mot å tro at naturkatastrofene bare er noe som angår fattige land.

– Vi kan ikke lage et skille og aksepterer at det er lavere standarder i fattigere land bare fordi de er fattige. Dette er en global utfordring, sier Faremo.

LES OGSÅ: - Ingen klimaavtale uten erstatning for klimaskade

Tap og skade

Under forhandlingene i Paris, er spørsmålet «tap- og skade» blitt en av de største hodepinene for klimaforhandlerne som i dag går inn i sin siste forhandlingsuke i Paris. Enkelt sagt handler det om hvem som skal betale erstatning når en naturkatastrofe først inntreffer. Fattige land mener det er urettferdig at de alene skal betale for å gjenoppbygge skader som skyldes klimaendringer de selv ikke har forårsaket. De ønsker seg en global mekanisme, som gjør at også de store utslippslandene holdes ansvarlige. Store i-land, som USA, er sterkt imot og er livredde for at det skal bli en automatikk i at de rike landene plukker opp regningen etter katastrofen.

– Har du sympati for u-landenes syn?

– Når man ser på de nye globale bærekraftsmålene, som alle land har sluttet seg til, er dette noe man har forpliktet seg til nasjonal, men det må også påvirke bistandsdialogen. Derfor blir ikke dette enten-eller.

– Bør et punkt om «tap og skade» være en del av avtalen?

– Mens forhandlingene pågår, viser UNOPS igjennom initiativ vi har lansert sammen med generalsekretæren, hvordan man kan løse dette. Vår rolle er å synliggjøre mulighetene, også må nasjonene forhandle seg fram til en løsning, sier Faremo og viser til at UNOPS f.eks. har pekt på behovet for globale standarder for bygg, flomvern og telekommunikasjon.

LES OGSÅ: Her går frontlinjen i Afrikas klimakamp

Jobb å gjøre

– Men er det sånn at den som har ansvar for problemet, også bør betale for det?

– Jeg tror det må bli en både og løsning. Jeg tror at det er viktig å tenke nytt, se på nye teknologiske løsninger og bruke kraften som ligger i næringslivet.

På spørsmål om hun tror klimaavtalen blir vellykket, sier Faremo at hun er en realist og at hun ønsker å bidra med løsninger etter at nasjonene i Paris har sagt sitt.

– Hva ønsker du deg av en ny klimaavtale?

– Jeg ønsker en større erkjennelse av at en avtale har praktiske konsekvenser som vi må ta tak i nå. Jeg tror vi alle har en jobb å gjøre for å få fram den erkjennelsen, sier Faremo.

LES OGSÅ: Sahara vil spre seg til Europa. Australia vil tørke ut.

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

LES OGSÅ: Vilt vær i vente i 2100

Annonse