– Må forstå hva som trigger høyreekstreme

Vi mangler kunnskap om hvordan høyreekstreme blir radikalisert og hvordan vi kan hindre det, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Vi er åpenbart ikke gode nok til å forebygge denne typen ekstremisme, sa Erna Solberg (H) om moskeangrepet i Bærum da hun åpnet partilederdebatten mandag.

Både hun og Ap-leder Jonas Gahr Støre trakk linjer tilbake til terrorangrepet 22. juli og mener angrepet i helgen er en vekker.

Les også: Dette ble skrevet av nordmenn på et anonymt nettforum i timene etter angrepet i Bærum

– Mangler kunnskap

– Når vi får denne type angrep som vi hadde i Bærum, så betyr det at vi ikke har vært gode nok til å forebygge. Vi mangler kunnskap om hvordan radikaliseringen skjer og hvordan vi kan hindre det, sier Solberg til Dagsavisen.

Statsministeren peker samtidig på at regjeringen har gjort noe for å styrke forskningen på høyreekstreme.

– Vi har jo gitt mer penger til forskning på dette. Vi har etablert et eget senter for ekstremismeforskning – Crex i 2015. Men vi må jobbe mer med å forstå disse radikaliseringsprosessene for å gripe inn.

Les også: PST sier de trolig ville ha gjort andre vurderinger om de hadde sittet på mer informasjon

Etterlyser handlingsplan

Lederen for dette senteret, Tore Bjørgo, har i Dagsavisen etterlyst en egen handlingsplan mot muslimhat.

– Jeg skjønner at det kan være kontroversielt innad i regjeringen, men det er slående at man ikke etablerer en egen handlingsplan mot islamofobi når regjeringen har gjort det mot antisemittisme, sa Bjørgo til Dagsavisen søndag.

En rapport fra Holocaust-senteret i 2017 viste at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet.

39 prosent av de spurte i undersøkelsen støtter utsagnet «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur».

31 prosent mener at «muslimer ønsker å ta over Europa».

Hele 48 prosent av respondentene støtter påstanden «muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets».

Statsminister Erna Solberg (H) sier at regjeringen har jobbet med en slik plan også før angrepet i helgen.

– Jeg tror en slik handlingsplan mot muslimhat vil kunne lette noe av presset mot den muslimske befolkningen. Den kan bidra til å tydeliggjøre at applausen for den type hatske ytringer er mye mindre enn en kan få inntrykk av, sier Solberg.

– Kanskje mer enn en handlingsplan mot muslimhat er det enda viktigere hvordan vi jobber med vår handlingsplan mot ekstremisme for å finne ut hva det er som trigger folk, legger hun til.

Les også: Støre trekker paralleller til 22. juli-terroren

Ap-krav mot ekstremisme

Arbeiderpartiet mener regjeringen bør gjøre mer.

– Det politiske fokuset har ikke vært sterkt nok på økende høyreekstremisme, til tross for erfaringene våre 22. juli, sier likestillingspolitisk talsperson og sentralstyremedlem Anette Trettebergstuen.

Hun mener det er behov for en bred politisk front mot høyreekstremisme og at en slik handlingsplan alene ikke er nok.

Trettebergstuen lister opp en rekke tiltak Ap har bedt regjeringen gjennomføre, i tillegg til en handlingsplan mot muslimhat. Blant annet:

Styrke Kripos hatytringsgruppe og nasjonale cyberkrimsenter.

Sørge for at 22. juli og politisk ekstremisme får mer oppmerksomhet i skolen.

Gi politiet mulighet til å bøtelegge straffbare hatytringer.

Motvirke rekruttering av ekstremister i fengsel.

– I tillegg mener jeg miljøer som HRS bør miste den offentlige støtten. Det er på høy tid, sier hun.

Til VG sier Solberg at det er et budsjettspørsmål. Regjeringen har budsjettkonferanse i slutten av måneden.

Støtten til Human Rights Service (HRS) i statsbudsjettet for 2019 var først kuttet ut. Men etter en intern strid i regjeringen endte organisasjonen opp med en halv million kroner.