- Lommeboka kan avgjøre helsa di

- Prioritering er å sette en gruppe opp mot en annen. Det handler om rettferdig fordeling av ressurser, oppsummerte Bjørnar Allgot i Prioriteringsutvalget da de leverte sin innstilling til helseminister Bent Høie i går.

Prioriteringsutvalget la fram sine forslag til hvordan Norge skal prioritere pengebruken i helsevesenet. De vil at «helsetap» skal vektlegges mer.

I det ligger det at antall gode leveår en sykdom tar fra en pasient, kan avgjøre hvor mye penger staten vil bruke på behandlingen.

Høie håper Stortinget nå skal bli enige om de grunnleggende prinsippene. Slik at det ikke skifter hvert fjerde år.

- Lommeboka avgjør

SV-leder Audun Lysbakken er positiv til flere av forslagene, men mener den store elefanten i rommet er kommersialisering.

Han hevder helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil skape et helsevesen hvor en pasients lommebok blir et viktigere kriterium for hva slags behandling du kan få, og hvor raskt du kan få den.

- Prioriteringsdebatten er meningsløs uten å ta med Høies «fritt behandlingsvalg» i ligningen. Denne helsereformen vil føre til en vekst av kommersielle aktører i helsevesenet, som vil gå på bekostning av det offentlige, som må ta opp kampen om fagfolk og ressurser. Det vil for det første svekke det offentlige helsevesenets evne til å ta seg godt av flest mulig pasienter. Det vil samtidig føre til at de pasientene som lønner seg mest å behandle, vil bli prioritert først. Summen er at lommeboken vil ha mer å si for hvilke helsehjelp du får, mener Lysbakken.

Skeptisk til høye egenandeler

Utvalget har også drøftet muligheten for å endre system for egenandeler. Det er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, skeptisk til.

- Jeg er spørrende til om det er riktig å gradere egenandelen til pasienter, slik at mindre alvorlige tilfeller som grå stær skal få høyere egenandel, mens behandling av mer alvorlig sykdom skal ha lavere eller ingen egenandel. Med høyere egenandeler vil enkelte ikke ha råd til å få behandlet sykdommen sin. Selv om grå stær er en mindre alvorlig sykdom kan en i verste fall bli blind av det, sier Micaelsen.

Lysbakken er også skeptisk til graderte egenandeler som prioriteringsverktøy.

- Jeg frykter at hvis en åpner for å øke egenandelen på noe, så vil egenandelene generelt øke, sier han.

KrFs helsepolitiske talsperson Olaug Bollestad er enig.

- Vi kan her ende opp med å lage et todelt helsevesen, der de med tjukk pengetaske får muligheter andre ikke får, sier Bollestad.

- Forsterke sosiale forskjeller

Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, er bekymret for at prioriteringskriteriet med «helsetap» i seg selv kan forsterke sosiale forskjeller.

- De med lavere inntekt sliter allerede mer med helseproblemer. Å prioritere de lenger ned blir fort urettferdig. Jeg tenker svaret på den utfordringen må ligge i å styrke innsatsen på helseforebyggende tiltak, sier Toppe.

Hun understreker samtidig at prioritering i helsevesenet er noe skjer også i dag.

- Handler om rekkefølge

Det understøtter Bjørnar Allgot i prioriteringsutvalget, men forklarer at prioritering ikke handler om at noen ikke skal få hjelp, mens andre får.

- I Norge er det få som ikke får helsehjelp. Men det handler om rekkefølge, volum og intensitet, sier Allgot.

- Vi merker at prioriteringer gjør at det skjer noe i den andre enden. Vi har de skjulte taperne. Når man tar ressurser fra noen - når Stortinget setter grenser gjennom helsebudsjettet - er det andre som taper, sier han videre.

Han mener mediene forsterker dette.

- Det er ganske pasientfiendtlig for den delen av befolkningen som ikke er i media. I prioriteringsdebatten sier man at man må passe seg for ikke å sette brukere mot hverandre. Men det er slik prioriteringer er. Å sette noe over noe annet. Hvis du har lyst på fire ting og har råd til tre må du velge det eller det, sier Allgot.

- Det kan være helt riktig å gjøre noe før noe annet - av hensyn til brukerne. Det hender noen må gå foran i helsekøen. Prioriteringer handler om rettferdig fordeling av de ressursene vi har. Selv om vi er et rikt land, vil det alltid være mer behov for å bruke penger til helse enn det er ressurser, legger han til.