LO demonstrerer: krever pensjon fra første krone

En million nordmenn i privat sektor får ikke pensjonsopptjening fra første krone. Det vil LO endre på, og demonstrerer i dag utenfor Stortinget.

 

– Vi mobiliserer fordi dette er en veldig viktig sak for mange lønnstakere i Norge. Og jeg opplever når jeg reiser rundt og treffer folk at det er veldig stor oppslutning om det, sier LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik til Dagsavisen.

LO har vært pådrivere for å endre denne ordningen slik at lavtlønte får samme rettigheter som det som er vanlig i høytlønte yrker.

– En lovendring vil bety særlig mye for de som har lave inntekter og en dårlig tjenestepensjon, sier Peggy Hessen Følsvik.

Forsterker forskjeller

Hovedproblemet i dagens ordning er at man bare får opptjening for den delen av inntekten som overstiger 1G – det vil si 96.883 kroner – som er folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at en arbeidstaker som tjener oppunder 200.000 kroner bare får opptjening for halvparten av inntekten. Mens en som tjener nær 600.000 får opptjening for fem av seks kroner de tjener.

– Hvem er det først og fremst som kommer til å tjene på en lovendring?

– Det er i utgangspunktet lavtlønte som jobber i privat sektor, mange av dem kvinner som jobber innen servicesektoren, sier Peggy Hessen Følsvik.

Les også: 100.000 ansatte får ikke tjenestepensjon

Loven må endres

Stortinget åpnet i 2014 for at arbeidsgiverne kunne spare pensjon for de ansatte fra første krone, og rundt 400.000 arbeidstakere i privat sektor har pensjonssparing for hele inntekten. Men én million har det ikke.

– Betyr ikke det at bedriftene kan gi pensjonsopptjening fra første krone om de ønsker det?

– Ja, og mange gjør det også. Men i og med at loven sier at bedriften kan velge å ikke gjøre det betyr det også at mange ikke får opptjening før inntekten overstiger 96.883 kroner, sier Hessen Følsvik.

Ikke for kostbart

Enkelte hevder at en lovendring som pålegger bedriftene å gi pensjon fra første krone vil bli så kostbart at det vil koste arbeidsplasser og i verste fall gjøre at bedrifter legger ned. Her er Peggy Hessen Følsvik krystallklar:

– Å ta 2 prosent av lønnsmassen til hver enkelt lønnstaker er noe jeg tror de aller fleste bedrifter kan leve godt med. Hvis det betyr at økonomien havner helt på kanten av stupet kan man jo spørre seg om bedriften har livets rett. Vi i LO kommer i hvert fall ikke til å gi oss på en så viktig sak som dette, sier Peggy Hessen Følsvik.

– Hva tror du sjansen er for å få regjeringen til å gå med på en slik lovendring hvis KrF blir med?

– Ja, jeg skulle gjerne kikket litt inn i glasskulen for å få svar på det, men håper Krf vil støtte et så viktig spørsmål som angår en gruppe de også tradisjonelt har vært veldig opptatt av, nemlig de mest utsatte på arbeidsmarkedet. Og vi håper de tar spørsmålet med inn i forhandlingene som pågår nå, sier Hessen Følsvik.

Les også: Frykter at pensjon fra første krone vil tvinge bedrifter i kne

Foreldet argument

Det er 12 år siden Stortinget innførte reglene om Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP), som innebar at alle arbeidsgivere plikter å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Den gang la man inn noen begrensninger i ordningen: man måtte være fylt 20 år, jobbe i 20 prosent stilling, ha stått i jobben i minst 12 måneder og man fikk altså kun opptjening for inntekt over 96.883 kroner.

– En av grunnene til begrensningene var at det er kostbart å administrere pensjonsinnskudd, stemmer det?

– Med dagens utvikling innen teknologi og innrapporteringer er det et argument som er gått ut på dato. Jeg vil tvert imot tro det er mer kostbart å skulle sortere hver enkelt lønnstaker enn å ta 2 prosent av lønnen til samtlige, sier Hessen Følsvik.

Sparing for de rikeste

Regjeringen har også lagt opp til en mer individuell pensjonssparing der de som har råd til det kan setter av penger til pensjonssparing og att på til få skattefordeler.

– Ja det er også en ordning som bidrar til å sementere forskjeller mellom de som tjener godt og de som må bruke det de tjener på melk og brød og bokostnader. Derfor er lovendringen vi ønsker en av de viktigste sakene for oss. Det handler om levekårene til neste generasjons minstepensjonister, sier Hessen Følsvik til Dagsavisen.