Liten vits i å klage på Spesialenheten

I den ene av de to sakene ble Spesialenhetens henleggelse omgjort til «henlagt etter bevisets stilling».I den andre saken reagerte Riksadvokaten med å gi en politiadvokat påtaleunnlatelse for å urettmessig å ha sikret seg telefontrafikken til advokat Sigurd Klomsæt. Spesialenhetens konklusjon var «henlagt etter bevistes stilling».

Beslaget skjedde under etterforskningen av Klomsæt for presselekkasjer i 22. juli-saken. Politiet ønsket å finne ut hvilke journalister han hadde kontakt med.

Usaklige klager

– Mange anmeldelser gjelder fullt ut lovlige tjenestehandlinger og at en del anmeldelser er klart usaklige eller helt uten begrunnelse. Det er også er en dekkende beskrivelse for en god del av klagesakene som behandles her, sier konstituert riksadvokat Birgitte Istad til Dagsavisen.

– Mange klagesaker gjelder i realiteten misnøye med avgjørelsen i en underliggende sak som politiet tidligere har behandlet. Riksadvokaten er av den oppfatning at Spesialenheten over flere år gjennomgående har lagt til grunn en korrekt terskel for å iverksette etterforskning, i tråd med straffeprosessloven, sier Istad.

LES OGSÅ: Her ventes mer uro i 2015

Henlagt uten etterforskning

I alt fikk Spesialenheten 1.029 nye anmeldelser av polititjenestemenn og -kvinner i fjor. 784 anmeldelser ble påtalemessig avgjort. Nesten halvparten av sakene ble henlagt uten at det ble iverksatt etterforskning. I 36 av sakene ble det reagert med forelegg, påtaleunnlatelse eller tiltale.

22 ansatte i politiet ble ilagt en straff i 2014. Straffenivået er jevnt over lavt – alt fra bøter under 10.000 kroner til noen måneder i fengsel. Kun i de alvorligste tilfellene mister politifolk jobben.

Siden Spesialenheten ble opprettet i 2005 har 20 ansatte i politiet ved dom blitt fradømt sine stillinger. To saker gjelder grov korrupsjon, de andre blant annet seksuallovbrudd, misbruk av stilling, underslag og narkotikabruk.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Eirik Jensen-saken

Den mest kjente og omfattende saken Spesialenheten etterforsket i 2014 er korrupsjonsanklagene mot politimannen Eirik Jensen. Jensen ble i februar i fjor pågrepet og siktet for grov korrupsjon i en pågående narkotikasak. Tiltale mot Jensen er ennå ikke tatt ut, men rettssaken ventes å starte til høsten.

Etterforskningen mot Jensen har til nå kostet Spesialenheten nærmere 20 millioner kroner av et årsbudsjett på 55,5 millioner kroner. Over halvparten skyldes kjøp av eksterne etterforskningstjenester fra Kripos, Økokrim og Hordaland og Troms politidistrikt.

– Denne korrupsjonsetterforskningen har ført til lengre saksbehandling i andre saker, og at færre etterforskede saker er oversendt for påtaleavgjørelse, skriver Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for politisaker i sin årsrapport for 2014 – som også oppsummerer de ti siste årenes arbeid.

LES OGSÅ: Politiet kommer om natta

Grov uforstand og trafikk

Men de aller fleste sakene Spesialenheten etterforsker er langt mer opplagte og mindre arbeidskrevende enn Jensen-saken. I løpet av de ti årene Spesialenheten har eksistert, har kun seks prosent – 625 av vel 10.000 anmeldelser – endt med straffereaksjon.

Av dem gjelder 24 korrupsjon. På topp ligger det som kalles «grov uforstand i tjenesten» med i alt 124 saker. Deretter trafikkforseelser med 113 saker, brudd på taushetsplikt med 70 saker og brudd på våpenloven med 43 saker.

Spesialenheten har de ti siste årene tiltalt, siktet (tilståelsesdom) eller gitt forelegg til 196 ansatte i politiet. 15 har fått påtaleunnlatelse, en reaksjon der politiet mener å kunne bevise skyld, men som ikke forfølges med tiltale eller rettssak.