Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og resten av regjeringen har store ambisjoner om å effektivisere og spare penger, men Folkehelseinstituttet kan melde om den stikk motsatte utviklingen.

Lite effektiv effektivisering

Regjeringens tiltak for inn- sparinger og mer effektiv drift, har ført til det stikk motsatte, varsler FHI-sjef Camilla Stoltenberg.

Innenriks

 

* – Vi er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering.

* – Vi ser at FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandling er mer omfattende og tidkrevende.

* – Vi bruker mer tid internt på operative ting.

* – Tjenestene er betydelig dyrere.

Dette er bare noe av det Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg påpeker i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet.

Les også: - Vi er blitt et institutt som så vidt holder hodet over vannet

– Motarbeide sløsing

Vi må tilbake til oktober 2014 for å finne utgangspunktet for problemene som FHI nå sliter med. Da varslet regjeringen følgende:

«Regjeringen foreslår å innføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015.»

– Vi vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger, utdypet finansminister Siv Jensen (Frp).

Siden har regjeringen hvert år kuttet i budsjettene til statlige instanser og etater, for å få den ønskede effektiviseringen og avbyråkratiseringen. Også i budsjettet for 2018 brukes ostehøvelen, går det fram av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Målet er effektivisering

Men regjeringen har gjort mer enn å høvle budsjettene. I februar i fjor varslet den om «etablering av konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen.»

Dette ble begrunnet slik:

«Regjeringen har nå besluttet at det skal etableres en konsernmodell som omfatter alle etatene i den sentrale helseforvaltningen. Hovedmålet er effektivisering, men også å tilrettelegge for større og mer robuste kompetansemiljøer og kvalitets- og kompetanseheving i administrative tjenesteledd.»

I praksis medførte dette:

* Etablering av et tjenestesenter i Norsk Helsenett med ansvar for sentrale funksjoner som anskaffelser, IKT og informasjonsforvaltning/arkiv.

* Etablering av sentrale HR-funksjoner i Helsedirektoratet.

* Overføring av funksjoner for lønn, regnskap og reiseadministrasjon til Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

Debatt: Avbyråkratisering på ville veier

– Manglende effektivisering

Folkehelseinstituttet var blant dem som ble omfattet av den nye konsernmodellen. Siden synes det som om det meste har gått galt, skal vi tro brevet FHI-direktør Camilla Stoltenberg har sendt Helse- og omsorgsdepartementet, om sine foreløpige erfaringer med konsernmodellen.

– Vi er bekymret for manglende effektivisering og gevinstrealisering etter overgangen til DFØ. Vi ser at FHI har hatt en økt ressursbruk fordi saksbehandling er mer omfattende og tidkrevende. DFØs løsning virker å gi mindre digitalisering av arbeidsprosesser enn den løsningen instituttet hadde tidligere.

Dette er bare noe av det Stoltenberg skriver i dette brevet, om det nye samarbeidet med DFØ.

Om samarbeidet med Norsk Helsenett (NHN) har hun blant annet følgende å påpeke:

– Vi er bekymret fordi vi ser at tjenestetilbudet fra NHN generelt er dårligere, vi har mistet noe fleksibilitet, det er større avstand og vi bruker mer tid internt på operative ting. I tillegg er tjenestene betydelig dyrere.

Det går også fram av brevet at «hovedvektene av timeforbruket» som FHI må betale for hos NHN, går til administrasjon, ledelse, planlegging, kategoristyring, analyser, systemutvikling og kompetanseutvikling.

– Vi skulle ønske at mer av NHNs tid hadde vært brukt på selve anskaffelsene, sier Stoltenberg om dette.

Les også: Må gå fra jobben hun er glad i

– Urimelig

Hun forteller også om uklare ansvarsforhold etter innføringen av konsernmodellen.

– FHI ønsker å påpeke at vi vil oppleve det som urimelig å motta kritikk fra Riksrevisjonen eller Klagenemnda for offentlige anskaffelser for en feil som vår leverandør NHN har gjort som vi ikke kan påvirke. Vi ønsker å særlig få avklart ansvarsforholdet ved fellesanskaffelser når det er NHN som signerer avtalen.

Dagsavisen har forespurt Folkehelseinstituttet om kommentarer utover det som framkommer i brevet, men Camilla Stoltenberg hadde ikke anledning til å svare på spørsmål.

Les også: Slik rammer helsekuttene

– For tidlig å trekke konklusjoner

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ser ingen grunn til å endre konsernmodellen til tross for Folkehelseinstituttets dårlige erfaringer.

– Jeg mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om effekten av konsernmodellen etter bare 10 måneders drift, skriver Høie i en epost til Dagsavisen.

– I arbeidet med å etablere en administrativ konsernmodell i den sentrale helseforvaltningen, har det blitt gjennomført grundige prosesser på effekten av et slikt vedtak. En klar konklusjon har vært at konsernmodellen over tid vil gi økonomiske innsparinger og en effektivisering av driften, fortsetter Høie.

– Helse- og omsorgsdepartementet følger arbeidet med konsernmodellen, og vi er i en jevnlig dialog med våre etater om dette gjennom den ordinære etatsstyringsdialogen, påpeker Høie også.

Les også: - Vi har et formidabelt underskudd som er påført oss av den politiske ledelsen