Likere fordeling gir større vekst

For første gang mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at den har funnet bevis for sammenhengen mellom ulikhet og vekst. En undersøkelse av den økonomiske utviklingen i de 34 medlemslandene slår fast at større ulikheter i inntekt har negative effekter på økonomien.

- Kampen mot ulikhet må stå i sentrum for den politiske debatten, oppfordret OECDs generalsekretær, Angel Gurría, da rapporten om ulikhet og vekst ble lagt fram i Paris i går.

Økonomiprofessor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole mener rapportens viktigste funn er at den påviser at det ikke er noen motsetning mellom å bekjempe forskjeller og skape økonomisk vekst.

- Dette undergraver det ofte uuttalte argumentet i skattedebatter om at det å få ned skattetrykket, nesten uansett hvordan, er en fordel for økonomien. Det holder ikke, sier Cappelen.

Les også: Året da ulikhet ble en het potet

Mer skatt til de rike

Dermed går OECDs funn rett inn i høstens store, norske skattedebatt om kutt i arveavgiften og formuesskatten. Løsningen OECD foreslår for å motvirke utviklingen og gi flere likere muligheter, er blant annet kraftigere skattlegging av de rike: høyere toppskatt, fjerne skattefordeler for dem med høyest inntekt og vurdere alle former for skatt på eiendom og formue, skriver den britiske avisen The Guardian.

Til tross for at norsk økonomi har opplevd en voldsom vekst siden 1980-tallet, kunne resultatet ha vært enda høyere om ikke inntektsgapet hadde vokst samtidig. Norge er det landet med minst inntektsforskjeller, ifølge OECD-rapporten, men økningen i inntektsgapet etter 1985 har redusert den økonomiske veksten med nesten 9 prosent, ifølge OECD.

En viktig forklaring på at økte forskjeller svekker veksten er at de lavere inntektsgruppene sjeldnere investerer i utdanning. En underliggende årsak er trolig at et velfungerende sosialt sikkerhetsnett gir en trygghet til å ta sjanser, som å våge å ta en utdannelse, sier Cappelen. Har du ikke denne økonomiske tryggheten, er du mindre villig til å ta en slik risiko som en investering i utdanning er.

- Voksende forskjeller er dermed sløsing med ressurser fra samfunnets side. Selv land som Norge og Sverige, som har gått veldig langt i utjevningspolitikken, sliter med dette, sier Cappelen.

Les også: Norge har fått Piketty-feber

Presset middelklasse

OECD foreslår derfor ikke bare skattlegging av de rikeste, men også sosiale tiltak rettet mot de 40 prosentene av befolkningen som befinner seg i de nedre inntektsgruppene. Det er altså ikke bare de aller fattigste, som bekymrer OECD, men også den lavere middelklassen som risikerer å rutsje nedover. Den økonomiske krisen som startet i 2008, har herjet hardt med mange av OECDs medlemsland, og økt arbeidsledighet og lavere inntekter har presset mange ut av middelklassen de siste årene.

OECD-rapporten viser at inntektsforskjellene er større enn på flere tiår. De rikeste har særlig dratt fra etter den økonomiske krisen, men utviklingen har kontinuerlig gått mot større forskjeller.