Lærere 
ringes ned 
av foreldre 
på kveldstid

«Bør lærere være tilgjengelig for elever og foreldre på ettermiddags- og kveldstid?» Mange mener åpenbart det.

En undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte blant egne medlemmer i mai i år, viser at hver tredje lærer ukentlig opplever at de får henvendelser fra elever, foreldre og andre samarbeidspartnere på kveldstid.

I videregående skole sier én av fire lærere at dette skjer flere ganger i uka.

Samtidig forteller et stort antall lærere at foreldremøter og foreldresamtaler i hovedsak skjer på kveldstid. I videregående skole svarer over halvparten av lærerne at denne kontakten utelukkende skjer om kvelden.

Petimeter-tenkning

Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet legger ikke skjul på at funnene, som ikke tidligere har vært omtalt, er et innlegg i den pågående og fastlåste konflikten lærerne har med KS knyttet til lærernes arbeidstid. Likevel mener han det illustrerer læreryrkets egenart og behovet for ubunden tid.

- Funnene viser på en tydelig måte at lærerne ikke har kontroll over egen arbeidstid og at mange arbeidsoppgaver bare kommer «flytende» til dem. Det er åpenbart at elever, foreldre og andre viktige samarbeidspartnere, som for eksempel PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste, jou. anm.), har et ganske stort behov for at lærerne er tilgjengelige og fleksible ut over normalarbeidstid.

- Blir enda mer av lærernes tid bundet opp på skolen, vil lærernes motivasjon for å bruke ettermiddager og kvelder til denne typen elev- og foreldrekontakt selvsagt bli mindre. Det vil bli mer petimetertenkning, sier Handal.

- Er elever og foreldre kravstore når de krever av lærerens tid også på ettermiddags- og kveldstid?

- Det er selvfølgelig en grense for hvor mye av lærernes fritid elever kan legge beslag på. Her finnes det ingen fasitsvar.

- Min erfaring er at lærere strekker seg langt og at de er gode til å vurdere ulike situasjoner og ulike elevers behov. I noen tilfeller er det riktig å bruke mye tid, i andre tilfeller kan sikkert spørsmålet vente til dagen etter, sier Handal.

Han mener hele poenget er at arbeidsgiver må ha tillit til lærerne og la denne typen avveininger være opp til lærerne:

- Det er ingen grunn til å tro at lærerne kaster bort tida si på tøys hvis de får disponere den på egen hånd. De vet best hvor behovet er størst, legger han til.

Balansegang

For ti år siden skrev forsker Åsmund Arup Seip i Forskningsstiftelsen Fafo den KS-bestilte rapporten «Regulering av arbeidsvilkår for lærere i Norden», der situasjonen knyttet til kompetanse, lønn og arbeidstid i de ulike landene ble belyst.

En hovedkonklusjon i rapporten var at oppheving av sentrale reguleringer av lærernes arbeidstid fort blir erstattet av en lokal avtaleregulering eller bruk av tidsstyringsverktøy som oppfattes som rigid og tidkrevende. «Det ser ikke ut til å være lett å finne en balanse mellom innflytelse fra arbeidsgiver gjennom styringsretten, og frihet for lærerne til å ta selvstendig ansvar for undervisningen», skriver Seip i rapporten fra 2005.

- Dette er nok en konklusjon jeg kan skrive under på også i dag, sier Fafo-forskeren.

Han mener kveldsarbeidet lærerne forteller om, kan ses på to måter:

- Til nå har nok mange lærere gjort dette på ettermiddag og kveld og sett på det som en del av jobben - nettopp fordi de har kunnet styre mye av arbeidsdagen selv. Kontakten har vært en naturlig del av ønsket om å legge større vekt på skole-hjem-samarbeidet.

- Endres lærernes arbeidstid, er det viktig at hver enkelt skole tenker igjennom hvordan kontakten med hjemmet best kan skje, selv om mange skoler allerede i dag er veldig flinke, sier Åsmund Arup Seip.

- Samtidig kan man også se for seg at årsaken til at elever og foreldre kontakter lærerne såpass ofte på kveldstid, nettopp er en konsekvens av at de ikke har en fast «kontortid» der de er tilgjengelig på skolen på dagtid, sier han.

karin.fladberg@dagsavisen.no