– Da jeg kom til Elvebakken for 20 år siden hadde skolen dårlige søkertall og store utfordringer, forteller rektor Per Solli. I dag har skolen Oslos høyeste inntakskrav.

Leier ekstra plass til vinnerskoler

Mens noen av Oslos mest populære videregående skoler får leie ekstra lokaler for å ta inn flere elever enn de har plass til, sliter andre med å fylle opp elevplassene de er tildelt.

 

Det viser fersk elevstatistikk og forslag til ny skolebehovsplan 2018-2027, som skal behandles sammen med budsjettet for 2018 i Oslo bystyre i desember.

De tre videregående skolene Elvebakken, Edvard Munch og Kuben er alle sentrumsskoler som befinner seg i tetsjiktet blant Oslos 23 videregående skoler. Skolene er ettertraktet og populære. Nesten alle som kommer inn på disse skolene, har dem som sitt førstevalg.

Inntakskravene er tøffe. Høyest er det på Elvebakken som krever 5,3 i snitt ved førsteopptaket til Vg1 studiespesialisering.

I høst har Utdanningsetaten inngått to nye leieavtaler:

* Den ene skal gi plass til 210 nye elever på Edvard Munch videregående skole i Pilestredet park 7. Planen var å utvide skolen først i 2022, men etaten har nå framskyndet dette.

* Samtidig har Elvebakken utvidet med lokaler i et nabobygg etter å ha opprettet 110 nye elevplasser innen medieproduksjon og studiespesialisering de to siste årene.

* Fra høsten 2019 skal Fyrstikkalleen skole leie ekstra lokaler for å huse 90 flere elever på studiespesialisering.

* Avtalen for Kuben ble inngått i 2013, da skolen fikk studiespesialisering i tillegg til yrkesfag.

Tall fra byrådsavdeling for oppvekt og kunnskap viser at etaten betaler 18 millioner kroner årlig for leie av ekstra lokaler.

Les også: Vil ha egne verstingklasser

Klare skiller

Dette skjer samtidig som flere videregående skoler andre steder i byen sliter med å fylle opp elevplassene de er tildelt av etaten.

Nå viser ferske elevtall skolene selv har rapportert inn per 1. oktober 2017, et klart mønster i hvilke skoler som har mistet og fått elever det siste året:

Mens skoler i øst og sør tappes for elever, opplever sentrum-vest oppsving i sine elevtall. (Se tabell nederst i saken).

Verst har det gått ut over Ulsrud, som etter flere års elevvekst, har mistet 116 av totalt 656 elever fra i fjor til i år.

Også på Bjørnholt i bydel Søndre Nordstrand er situasjonen dramatisk. Hele 86 elever er blitt borte på ett år. Siden skoleåret 2012–2013 er mer enn hver fjerde elev forsvunnet fra skolen.

For skolene gir elevflukten store økonomiske utslag. Selv om elevenes stykkpris varierer etter studieprogram, vil en elev minimum bety 74.339 kroner i inntekt for skolen.

Konsekvensen er slående: Mens Elvebakken videregående skole har fått økt sine elevinntekter med minimum 16,4 millioner kroner som følge av elevtallsvekst de tre siste årene, har Bjørnholt tapt minst 21,8 millioner kroner på elevflukt i samme periode.

Dagsavisen har vært i kontakt med rektor både ved Ulsrud og Bjørnholt, men ingen av dem vil kommentere saken.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Gir økt segregering

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet forklarer utviklingen i Oslo slik:

– Det er dette som skjer når inntaket til videregående skole kun baseres på konkurranse ut fra grunnskoleresultater.

– Det er en retorisk tilsnikelse å snakke om «fritt skolevalg». Vi har et karakterbasert system som betyr at elever med gode nok karakterer kan velge. De andre må ta det de får. Dette fører til A- og B-skoler, eller taper- og vinnerskoler, og økt sosial segregering mellom skoler, sier Handal og legger til:

– Forskning fra mange land viser at dette er konsekvensen av denne typen politikk.

Odd Erling Olsen er Utdanningsforbundets kontaktperson for de videregående skolene i Oslo. Han mener det er bra at elever kan gå på linjer og skoler de ønsker, men mener det er trist at dette bare gjelder elever med høyest skolepoeng.

– Å leie inn ekstra arealer til allerede privilegerte skoler, bidrar ikke til å løse de store utfordringene Osloskolen totalt sett har. Jeg mener derfor at dette er en praksis som bør gås grundig etter i sømmene, for å se om man kan finne andre og bedre løsninger, sier han.

Les også: Elevflukt fra utsatte Oslo-skoler

 

– Vi meldte inn et ønske om større plass, og fikk det

Rektor på Elvebakken videregående skole, Per Solli, medgir at flere elever gir skolen bedre økonomi på kort sikt.

– Ja, midlertidig kan du si det slik. Men det utjevner seg over tid. De nye elevene skal jo ha den undervisningen de har krav på med kvalifiserte lærere. Og det er jo det stykkprisbeløpet skal dekke, sier rektor Per Solli ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

Ifølge Utdanningsetatens elevtelling fra oktober, har skolen nå 1.433 elever – som er 88 flere enn på samme tid i fjor. 

Ifølge rektor er bakgrunnen for økt plassbehov en utvidelse av skolens tilbud med 110 nye plasser innen medieproduksjon og studiespesialisering for minoritetselever med kort botid i løpet av de to siste årene.

Ut fra dagens stykkpris betyr det minst ti millioner kroner i økte overføringer til skolen.

Snuoperasjon

Rektor Per Solli bekrefter at skolen ønsket seg større arealer før årets skolestart:

– Vi meldte inn et ønske om større plass, og fikk det. Det er avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten som har ordnet dette, sier han.

Nylig fikk skolen Utdanningsetatens pris for «Årets elevråd» og «Årets elevprosjekt».

Solli erkjenner at ikke alle rektorer er like heldige som ham, men minner samtidig om skolens historie:

– Da jeg kom til Elvebakken som rektor for 20 år siden, hadde skolen dårlige søkertall og store utfordringer. Skolen har vært gjennom en stor omstilling for å komme dit den er i dag, påpeker Solli, som mener det over tid er viktigere med fulle klasser enn flere elever:

– Krymper klassene til under 30 elever vil skolen raskt begynne å slite økonomisk, sier han.

Nødvendig med bredde

En annen skole med vind i seilene er Edvard Munch videregående skole som åpnet høsten 2015 i de gamle lokalene til Statens håndverks- og kunstindustriskole i Ullevålsveien 5. Skolen skulle etter planen utvides i 2022, men planene er fremskyndet ved at etaten har leid ekstra lokaler i Pilestredet park 7 i forkant av høstens skolestart. Dette for å gi plass til 210 nye elever på studiespesialisering.

Skolen har nå rett i underkant av 1.000 elever – som nesten er en dobling siden oppstart. For to uker siden åpnet skolens nye storstue – konsertsalen.
Rektor Stein Kristian Dillevig mener utvidelsen av studiespesialisering fra tre til fire paralleller har vært helt nødvendig.

– Fra mitt perspektiv var tre paralleller for lite hvis vi skulle få et tilbud elevene var fornøyd med. Skolen må opp i et visst volum for å kunne tilby nok programfag på Vg2 og Vg3, sier Dillevig.

Ifølge rektoren er samfunnsøkonomi, historie og filosofi, teknologi og forskningslære, entreprenørskap, fordypning i språk og samfunnsfaglig engelsk alle eksempler på programfag skolen trenger nok elever for å kunne tilby.

– Hvis du har for få elever på studiespesialisering får elevene mindre å velge i, og blir misfornøyd, fastslår rektor Stein Kristian Dillevig.

Skal vokse 

Han bekrefter at det er innenfor studiespesialisering at skolen planlegger ytterligere ekspansjon:

– Planen har hele tida vært at skolen skulle få en kreativ kunstfaglig profil og samtidig ha studiespesialisering. Dette mener jeg har vært et ytterst vellykket prosjekt. Ifølge skolebehovsplanen skal vi opp i seks-sju paralleller på studiespesialisering de neste årene, sier rektor Stein Kristian Dillevig ved Edvard Munch videregående skole. 

Les også: De er vinneren og taperen i Oslos nye fordelingsmodell for skolen

 

Frykter at flere velger privatskole

Skoledirektør Astrid Søgnen forsvarer millionbruk til leie av ekstra lokaler for utvalgte sentrumsskoler.

I en e-post til Dagsavisen skriver hun:

– Dagens dimensjonering av de videregående skolene er vedtatt av bystyret, i skolebehovsplaner, ut fra at kommunen har hatt og har behov for flere plasser i videregående opplæring kommende år. Det er derfor ikke unaturlig at flere eksisterende skoler må utvides med leide lokaler de neste årene. Det trenger ikke stå i motsetning til å gjøre skoler med svak søkning mer attraktive, skriver Oslos skoledirektør Astrid Søgnen.

Hun fremholder at det viktig for etaten at så mange elever som mulig får innfridd sitt førstevalg og mulighet til å gå på den skolen de selv ønsker. 

– Vi vet at dette styrker elevens sjanse til å fullføre og bestå opplæringsløpet, skriver Søgnen, som påpeker at det ikke nødvendigvis er slik at elever som ikke får plass der de ønsker, begynner på en annen osloskole. 

– Noen velger i stedet en privatskole. Vi ønsker ikke å bidra til at flere velger privatskole framfor de offentlige skolene, og dimensjoneringen bidrar til at flere velger offentlig skole, mener skoledirektør Astrid Søgnen.

På vårt spørsmål om ikke dette forsterke segregeringen i Osloskolen, skriver hun:

– Vi er ikke tilfreds med at noen skoler, primært i sentrum, er så godt søkt på bekostning av andre skoler. 

– Men elevene ved de populære sentrumsskolene kommer fra skoler over hele byen. De kan ha en forbilledlig multikulturell elevgruppe. For mange elever betyr dette en ny start, nye muligheter og sosial mobilitet. Vi må ikke undervurdere effekten av dette.

I e-posten fra direktøren kommer det også fram at etaten på kort sikt ikke har planer om å leie flere tilleggslokaler.

Les også: Bruker 15 millioner årlig på åtte skoler som sliter

 

Kampen om elevene

Oversikten viser hvilke av Oslos 23 videregående skoler som har mistet eller fått elever i løpet av det siste året. Tallene baserer seg på elevtelling 1. oktober 2017 målt mot samme tidspunkt i 2016.

Skoler med færre elever (antall færre elever og totalt antall elever):

Ulsrud                       -116          540
Bjørnholt                   - 86           567
Etterstad                   - 42           540
Hersleb                      - 34           666
Foss                            - 28           665
Nydalen                     - 18           942
Hellerud                    - 17            603
Blindern                    - 15           717
Stovner                     - 15            701
Kuben                          - 8         1323
Persbråten                  - 7           492
Fyrstikkalleen             - 5           569
Oslo Handelsgym       - 3           925
Valle Hovin                    _            152
Holtet                             _            379

Skoler med færre elever (antall flere elever og totalt antall elever):

Edvards Munch       + 176          977
Elvebakken                + 88        1433
Ullern                         + 33          874
Oslo katedralskole    +11           617
Kongshavn                  + 9           519
Lambertseter              + 2           870
Bjerke                          + 1           735

Totalt antall elever i vgs. 16.490

Kilde: Utdanningsetaten i Oslo kommune