Innenriks

Leger slår alarm om ny kyllingbakterie

Rundt halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre legenes reserveantibiotika ubrukelig. SV ber regjeringen sette i verk tiltak umiddelbart.

Funnet av en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling får leger og fagfolk til å slå alarm. Veterinærinstituttet anslår at rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien, som er motstandsdyktig mot en gruppe antibiotika kalt kinoloner, skriver Nationen.

Disse bakteriene kan også smitte over på mennesker.

Bruken av kinoloner er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer. Når bakteriene blir motstandsdyktige, virker ikke medisinen som skal bekjempe infeksjonen.

Dødelig utfall

– Vi ønsker å ha denne medikamentgruppen i beredskap. Det er en veldig viktig backup for oss, sier professor i mikrobiologi Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Dersom kinoloner slutter å fungere, kan kompliserte infeksjonssykdommer få et dødelig utfall, advarer Simonsen.

Ifølge overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus, som selv har forsket på antibiotikaresistens i 20 år, oppstår det lett motstandsdyktighet mot denne typen antibiotika.

– Nærmere 10 prosent av alle E. coli-bakterier i Norge er resistente mot kinoloner. For ti år siden var det samme tallet null, sier Berild.

Strakstiltak

SV mener kyllingsmitten er så alvorlig at regjeringen straks må sette i verk tiltak.

– SV vil ta saken opp både med helseministeren og landbruksministeren og kreve både akutte og langsiktige tiltak, sier SVs landbrukspolitiske talsperson, Karin Andersen, til NTB.

– Når rundt halvparten av alle kyllinger er smittet av bakterien som er resistent mot en gruppe antibiotika, er det åpenbart noe som er alvorlig galt med kyllingproduksjonen, og det kan ikke få fortsette, sier Andersen.

Hun ber helseminister Bent Høie (H) slåss for folks helse.

– Hvis viktige medisiner slutter å virke fordi bakterier blir resistente, er det alvor. Da risikerer vi plutselig å stå hjelpeløse i kampen for noen svært syke mennesker som i dag kan få behandling. Da må alarmen gå og regjeringen snarest sette inn tiltak for å stoppe spredning og forhindre at dette oppstår, sier Andersen.

Sp-forslag

Allerede i begynnelsen av oktober sendte Senterpartiets Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete et representantforslag der de foreslår at regjeringen i løpet av våren 2015 fremmer en handlingsplan mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr.

Begge pekte på at Verdens helseorganisasjon har definert antibiotikaresistens som et globalt helseproblem, og at det blir oppfattet som en trussel på linje med terror og klimaendringer.

Pollestad og Navarsete foreslår at Stortinget skal be regjeringen komme med en rekke konkrete tiltak. De ønsker blant annet at doblingen av konsesjonsgrensene for fjærfe stanses. Samtidig ønsker de en konsekvensutredning om spredning ved såkalt grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr. De vil utdanne flere veterinærer og fagfolk og spytte inn mer penger til forskning og utdanning.

Miljøpartiet De Grønne er også bekymret, spesielt for kyllingene. I sitt alternative budsjett foreslår partiet å sette av over 200 millioner kroner til forskning og å øke matkunnskapen hos forbrukerne. (NTB)

Høie vil ikke risikomerke kylling

– Det er ikke farlig å spise norsk kylling, så lenge man overholder hygienereglene på kjøkkenet, sier helseminister Bent Høie (H).

Mandag ble det kjent at rundt halvparten av kyllingene i Norge er smittet av en ny type antibiotikaresistent bakterie.

Helseministeren understreker at fagorganene Mattilsynet og Folkehelseinstituttet anser det som trygt å spise kylling, såfremt man følger de vanlige hygienereglene. Han advarer mot å spre ubegrunnet frykt, og mener det ikke er grunnlag for å innføre risikomerking.

– Det er ingen tegn fra Folkehelseinstituttet til at norsk kylling representerer fare slik det er i dag, sier Høie, som selv spiser kylling.

Sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) jobber han med å få mer kunnskap om kyllingfôr som inneholder medikamentet Narasin.

– Vi jobber for å se på hvordan man kan unngå at norsk matproduksjon blir en kilde til antibiotikaresistens, sier Høie.

Han vil ikke si noe om eventuelle tiltak overfor fjørfenæringen.

– Det må vi vurdere i etterfølgelsen av det arbeidet som er på gang. Det er viktig at de tiltak vi kommer med, er basert på den faglige og gode kunnskapen i Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, sier han. (NTB)

Mer fra Dagsavisen