Innenriks

Ledigheten rett til værs

KOMMENTAR: Spørsmålet er ikke om det er krise. Spørsmålet er hva Jensen og Solberg vil gjøre med den.

134.000 var arbeidsløse i januar. Det er 4,8 prosent. Det går mot tidenes arbeidsløshet. Forrige rekord ble satt første kvartal 1993: 135.000 ledige. Neste gang Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjør tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), vil det trolig vise en trist rekord.

Les også: Ledigheten fortsetter å stige i Norge

135.000 ledige er neppe taket. I løpet av året og neste år vil nye tusener bli kastet ut i ledighet.

Ledigheten øker sterkere enn det ekspertene i Finansdepartementet, Norges Bank og SSB har trodd. De har trodd at ledigheten ville toppe seg på dagens nivå, og at ledigheten vil gå ned neste år. Folk med erfaring fra det praktiske arbeidsliv og som daglig kjenner hvor skoen trykker, ser mer mørkt på situasjonen.

Det gjør også lederne i NHO og LO. Stein Lier-Hansen i NHOs frontfagsforening Norsk Industri har vært særdeles klar i sine dystre spådommer om hva vi har i vente av problemer på arbeidsmarkedet. Lier-Hansen sa allerede i fjor at han fryktet 200.000 ledige.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) lytter ikke på dystre spådommer. Det er tydeligvis mer bekvemt å stole på det Finansdepartementets folk tror på. Tro kan verken flytte fjell eller stanse ledighet. Det må kraftige tiltak til for å få ledigheten ned.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krise? Hvilken krise, spør Solberg og Jensen. De trøster seg og oss med at ledigheten er et Sørlands- og vestlandsproblem. Det er sant at disse stedene er hardest rammet. Men det er også sant at hele landet er truffet. Det er ikke bare oljeprisen som har skapt krisen. Når Orkla vil flytte den lønnsomme produksjonen av Idun ketsjup og sennep fra Rygge til Sverige, er det krise.

En finansminister fra Ap forsøkte en gang å bortforklare ledigheten ved å kalle det en «strukturell ledighet». Jeg spurte om han trodde de ledige ville blir mer tilfredse nå som de fikk høre at de bare var «strukturelt ledige». Jeg fikk ikke noe godt svar.

Jeg prøver igjen. Tror finansministeren de ledige blir mer tilfredse når de får vite at ledigheten er et Sørlandet/Vestlandet-spøkelse og at de kan flytte til det høye nord for å bli kvitt det? De frykter at styggen blir med på flyttelasset.

Vi trenger politiske ledere som ikke er redd for å kalle en spade for en spade og som snakker et språk som folk forstår. Einar Gerhardsen ble en gang kritisert for slagordet «Hele folket i arbeid». 100 prosent sysselsetting er en umulighet, hevdet en økonom. Hva skulle vi sagt, spurte Gerhardsen. 97,5 prosent av folket i arbeid?

I krisetider må regjeringen handle før krisen gjør den handlingslammet. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen reagerer ikke. Kanskje skyldes det at de tror på sine egne fraser om at det ikke er noen krise i landet. Dessuten går det godt for regjeringen på meningsmålingene. Hvorfor skape riper i glansbildet?

Dette er ille. Men enda verre er det hvis de virkelig tror at de har handlet for å få bukt med krisen. Statsministeren og finansministeren viser til statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Da var situasjonen bedre på arbeidsmarkedet. Siden den gangen har ledigheten steget med 5.000 personer og Finans­departementets ledighetsprognoser er drept av virkeligheten.
De skal være gjemt en såkalt tiltakspakke på 4 milliarder kroner i statsbudsjettet. Selv de som leter nøye, finner den ikke. Det vises til skattelettelser, som om skatteletteleser til folk med jobb er noen hjelp for arbeidsløse uten inntekt. Å gi skattelettelser i en tid med stor arbeidsledighet, er som å gi smågodt til barn med hull i tennene.

Mens vi venter på Jensen og Solberg, handler Olsen. Sentralbanksjef Øystein Olsen tør å forlate tidligere renteprognoser for og innta nye posisjoner. Norges Bank har kuttet renta til rekordlave 0,5 prosent. Det bidrar til å holde kronekursen lav, noe som er til stor hjelp for eksportnæringene. Privatbankene følger opp med å redusere sine renter, til stor hjelp for boliglånskundene.
Med riksmeglerens hjelp blir frontfagene Fellesforbundet og Norsk Industri antakelig enige om lønnsoppgjøret til helgen. Det blir ikke mange penger i potten, men lite penger vil være til stor hjelp for industrien i en krisetid. Oppgjøret blir en mal for alle etterfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor. Det er bra i denne situasjonen.

Når Norges Bank, LO og NHO tar ansvar, kan ikke regjeringen svikte. Arbeidsmarkedet kan påvirkes gjennom offentlig politikk. 134.000 arbeidsløse er uakseptabelt. Tiltak må komme nå. Før det er altfor sent.

Les også: Advarer regjeringen mot asylslalåm i Stortinget

Mer fra Dagsavisen