Lederkvinner unngår fylla

- Lederkvinner opplever at det ikke er lov å være beruset, men heller ikke lov å være edru. Det er en utfordring å finne den promillen som er «akseptert», forteller sosiolog Kristin Buvik til Dags­avisen.

Hun har intervjuet 13 kvinnelige topp- og mellomledere i privat og offentlig sektor om alkoholforbruk i jobbrelaterte situasjoner.

Gamle kjønnsroller

Under intervjuene ba hun de kvinnelige lederne om å beskrive hvordan menn og kvinner oppfører seg når de drikker mye.

- Glade gutter snakker høyt og begynner plutselig å røyke, selv om de ikke pleier det - de blir rett og slett glade gutter. Kvinner blir mer høyrøstet når de drikker. Det at de skriker og kakler er OK, men når de får tunge øyelokk og må ta av de høye hælene fordi de ikke klarer å gå på dem mer, da er det ikke OK, sier én.

- Det er mye mer sosialt akseptert for en mann å bli full. Fulle kvinner blir betraktet som horer, sier en annen.

- De jeg intervjuet la vekt på hva berusede menn gjør, og hvordan berusede kvinner ser ut. Gamle kjønnsrollemønstre henger igjen. Kvinners forhold til alkohol blir problematisert og stigmatisert, selv om menn drikker oftere og vesentlig mer enn kvinner, sier Buvik.

Små slurker

De kvinnelige lederne har ulike strategier for å moderere alkoholinntaket: De drikker små slurker og sørger for alltid å ha noe i glasset, for at det skal se ut som om de drikker hele tida. En leder fortalte at hun noen ganger helte ut litt rødvin når hun hadde sjansen, for eksempel i en blomsterpotte.

- Hvis det var en femretters middag med vin til hver rett, drakk de aldri glasset tomt, men litt av hvert glass, forteller Buvik.

Hun er stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og har sammen med Hildegunn Sagvaag skrevet Women, Work and Wine, gjengitt av Informasjonssenter for kjønnsforskning.

Alkohol hele uka

Toppledere i næringslivet kan ha jobbrelaterte arrangementer med alkohol nesten daglig. Det kan være utenlandsbesøk og middag, internseminar med påfølgende middag, en konferanse med mingling og sprudlevann eller en lansering med mottakelse.

- Flere fortalte at de ofte deltok der det ble drukket alkohol, selv om de egentlig ikke ville. Men de følte de måtte, fordi situasjonene var relasjonsbyggende. Det som skjer på nachspielet kan ha påvirkning på jobbeslutninger som tas uka etter, påpeker Kristin Buvik.

Rollemodeller

- Å gå så langt som at «fulle kvinner blir betraktet som horer», er ikke noe jeg vil slutte meg til. Men kvinner er nok vare på at de kan bli stigmatisert hvis de drikker for mye, sier administrerende direktør i kommunesektorens organisasjon KS, Sigrun Vågeng, til Dagsavisen.

Vågeng, som også har vært direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, er ikke overrasket over at lederkvinner unngår mye alkohol.

- Lederkvinnene jeg kjenner er rollemodeller for medarbeiderne og vil ikke la seg presse - de velger bevisst å drikke mindre alkohol, sier Vågeng.

- Min strategi har vært sunn fornuft, og sunn fornuft er minst mulig alkohol i løpet av uka. Kvinnelige ledere må være seg selv. De trenger ikke ha en forklaring for å takke nei til alkohol, sier Vågeng.

En tidligere spørreundersøkelse viser at kvinnelige ledere har mer risikofylt alkoholbruk enn sine kvinnelige ansatte. Derfor ble Buvik overrasket over hvor bevisste lederkvinnene i den nye studien faktisk var til eget alkoholforbruk. Likevel er alkoholforbruk et ikke-tema.

- Det er veldig sjelden at man snakker om eget alkoholforbruk. Det er tabubelagt. Man kan snakke om psykisk helse og lavkarbo, men alkohol er fortsatt tabu, sier Kristin Buvik.

markus.weisser@dagsavisen.no