Innenriks

Lar EU gjøre klimajobben

Miljøbevegelsen er oppgitt, frustrert og beint fram rasende over regjeringens klimamål, som «fortsatt er i det blå».

Statsminister Erna Solberg (H) varslet i går at Norge, ved å slutte seg til EUs klimarammeverk, «skal bidra til å kutte utslippene med 40 prosent frem mot 2030».

– Men det er langt fra gitt at dette kommer til å føre til vesentlige utslippsreduksjoner i Norge, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWF-Norge, til Dagsavisen.

Han påpeker at EU allerede har kommet langt når det gjelder unionens målsetting om kutt i utslippene av klimagasser på 40 prosent innen 2030.

Når Norge nå slutter seg til dette målet, blir det altså slik at EU pluss Norge til sammen skal kutte utslippene med 40 prosent.

– Men EUs mål er ikke særlig ambisiøst. Norge, som en del av EU-flokken, får dermed ikke noe ordentlig press på seg for den store og nødvendige klimaomstillingen her til lands, understreker Skedsmo.

– Det er forskjell på å gå i flokk og å gå foran, tilføyer han.

– Vi er rasende

Leder i Zero, Marius Holm, er av samme oppfatning.

– Det er fortsatt i det blå hva Norges klimamål for 2030 er, sier Holm.

– Norges klimamål må forsterkes, forenkles og forbedres. Det regjeringen har lagt fram gjør ingen av delene, fortsetter han.

– Vår del av kaka er mellom 0 og 40 prosent, konstaterer Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

– Dette er like ambisiøst som å sitte på med noen som skal samme vei som deg, men hvor man ikke har avtalt endelig stoppested, synes han.

Leder i Natur og Ungdom, Arnstein Vestre, mener som Skedsmo i WWF-Norge, at regjeringen nå nøyer seg med å dilte etter EUs klimamål.

– Men regjeringen har ingen klare mål om hvor stor andel av disse utslippene som skal tas innenlands, påpeker Vestre.

I går opplevde han at aktivister fra Natur og Ungdom ble nektet adgang til pressekonferansen hvor regjeringen presenterte klimaplanene.

– Vi er rasende, men dessverre ikke overrasket. Dette er klimapolitikk for skrivebordet, ikke for dem som rammes av de katastrofale konsekvensene av et varmere klima, sier Vestre videre om regjeringens klimamål.

Omstilling

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, sier det virker som regjeringen fortsatt vil at andre skal gjøre klimajobben for oss.

– Vi risikerer at mesteparten av utslippskuttene kommer til å skje i EU og utenfor EU, og at vi i Norge kommer til å snike oss unna den globale klimadugnaden.

Også han frykter at vi nå ikke får omstillingen «som Norge trenger for å bli et lavutslippssamfunn».

– Det virker som om regjeringens klimamål er skreddersydd for et fortsatt høyt gass- og oljeutvinningstempo, sier Haltbrekken.

– Ny og mer ambisiøs

Regjeringen selv omtaler sine planer som en «ny og mer ambisiøs klimapolitikk» og hevder at «det norske utslippsmålet vil være i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader.»

– EU er vår viktigste samarbeidspartner, og de har satt seg tydelige mål. Norge og EU har felles interesser, og vi vil bli en del av en felleseuropeisk omstilling til lavutslippssamfunnet, sier miljø- og klimaminister Tine Sundtoft (H) til NTB.

Regjeringens samarbeidspartier, Venstre og KrF, er strålende fornøyd med at EUs mål nå blir malen.

– Når vi åpner for et forpliktende samarbeid med EU, øker sjansene for at vi lykkes med grønn vekst og det grønne skiftet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Jeg vil kalle denne avtalen en mini-EØS-avtale på klima. Den har riktige og troverdige målsettinger hvis vi gjør en betydelig viktig jobb, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Også Bellona-leder Frederic Hauge er godt fornøyd med at Norge blir en «del av Europas klimakamp».

– Vi forventer at Norge må ta et stort ansvar, og det er naivt å tro at EU vil la styrtrike Norge slippe billig unna, mener han.

Men resten av miljøbevegelsen er ikke overbevist om at EUs innsats vil være tilstrekkelig for å redde klimaet.

– Vi mener Norge må redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, sier Arild Skedsmo i WWF-Norge.

Natur og ungdom, på sin side, krever et mål om 60 prosent utslippskutt innenlands.

– Aller helst skulle det ha ligget på 80 prosent for at Norge skal ta sin del av klimaansvaret, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet til VG.

Mer fra Dagsavisen