93 prosent av alle som oppsøkte Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo i fjor, var kvinner, de fleste av dem tenåringer eller i 20-årene.

Langt flere overgrepspasienter

18 prosent flere oppsøkte Overgrepsmottaket i Oslo i fjor enn året før. Økningen fortsetter i år.

 

Totalt tok Overgrepsmottaket ved Legevakten imot 520 personer i fjor, mot 440 året før.

Hele 93 prosent av fjorårets pasienter var kvinner.

«Det var ekstraordinær stor pågang i perioden juni-oktober», heter det i årsmeldingen som nå foreligger.

– Hittil i år har vi hatt noen flere saker enn i 2016. Det kom mange i april og mai, opplyser overlege Helle Nesvold.

Les også: Til kamp mot ungdomsfylla

– Bygge ned tabuer

– Hvorfor så mange flere i fjor?

– Vi antar at det har flere årsaker. Antallet saker har økt i rykk og napp opp gjennom årene, svarer Nesvold.

– Medieomtale, annonsekampanjer og det offentlige ordskiftet kan bygge ned tabuer og myter om overgrep slik at det blir lettere å snakke om det, definere hva man har vært utsatt for, og søke hjelp etter slike hendelser, også når det bare er mistanke om at overgrep kan ha skjedd. Serien «Skam» som ble mye sett av unge, demonstrerte dette tydelig.

* 52 prosent av dem som fikk behandling ved Overgrepsmottaket var mellom 16 og 24 år.

* 5 prosent av dem, 28 personer, var yngre enn 16 år.

– Hvorfor er det så mange mellom 16 og 24 år blant pasientene?

– Disse aldersgruppene har økt risiko for å bli utsatt for overgrep. Nordiske og vestlige befolkningsundersøkelser viser at 16-25-åringer er tre-fire ganger oftere utsatt enn dem som er noe eldre og yngre, svarer Nesvold.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store mørketall

Hun tror likevel ikke at tallene fra Overgrepsmottaket er i nærheten av å si hva ikke minst unge jenter utsettes for.

– Generelt vet vi at andelen som søker akutt hjelp er lav, kanskje bare 10 prosent, anslått ut fra tidligere forskning. Det er derfor viktig å bygge ned terskelen for kontakt.

– Hva slags type overgrep er det i hovedsak snakk om?

– Det er ulike typer seksuell vold, fra beføling og fingring til påtvunget samleie.

Overgrepsmottakets pasienter forteller om gjerningspersoner som har benyttet seg av trusler, manipulasjon, press og også rå vold for å få viljen sin.

Gjerningspersonene er av alle kategorier, både ukjente, kjente og bekjente av kjente.

Langt fra alltid er pasientene sikre på hva som har skjedd, etter som de bare har enkelte minnebilder eller mistanke om at noe har skjedd, i forbindelse med søvn eller rus, kan Nesvold også opplyse.

Les også: – ID-plikt for alle som vil kjøpe alkohol

Skjer i rus

Tre av fire pasienter i fjor kunne fortelle at de hadde inntatt rusmidler før overgrepet fant sted.

«Det kan dreie seg om både frivillig og ufrivillig rusmiddelinntak», heter det i årsmeldingen.

«Det ser ut som flere søker mottaket etter overgrep som skjer i forbindelse med fest/nachspiel/overnatting/dating», påpekes det også.

– Alkohol er det dominerende rusmiddelet. Mange undervurderer virkningen også i forhold til at alkohol også påvirker hukommelsen, påpeker Nesvold.

Dagsavisen kunne i forrige uke presentere en undersøkelse som viser at nær halvparten av alle jenter mellom 15 og 20 år, har opplevd sex-trakassering i situasjoner hvor jevnaldrende har drukket alkohol.

Undersøkelsen er gjort for Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis mener både politikere og politiet må prioritere å redusere ungdoms tilgang til alkohol, for å redusere sex-trakasseringen.

KrFU-leder Ida Lindtveit er enig i at ungdom altfor lett får tak i alkohol. Hun mener det bør vurderes å innføre legitimasjonsplikt for alle som kjøper alkohol, uansett alder.

– Klar sammenheng

– Tror dere ved Overgrepsmottaket at det ville blitt færre overgrep med strengere alkoholkontroll?

– Forskning viser klar sammenheng mellom utsatthet for skader og seksualovergrep og rusmidler/alkohol og tilgang til dette, svarer Nesvold.

– I vårt arbeid med unge som kommer inn til legevakten for medisinsk hjelp og psykososial oppfølging etter rusforgiftninger, ser vi at kunnskapsnivået om effekten av ulike rusmidler er lavt, fortsetter hun.

Både Nesvold og fagleder Anne Berit Lunde, som også har lang erfaring fra Overgrepsmottaket, mener derfor at både ungdom og yngre voksne må bli bedre informert om hva de kan ha i vente når de drikker alkohol eller inntar andre rusmidler.

Les også: Kripos med Skam-inspirert kampanje